Hva er en kredittsjekk?
En kredittsjekk – i loven kalt kredittvurdering – er en vurdering av hvor sannsynlig det er at du betaler det du skylder. En bank, en nettbutikk, et teleselskap eller en annen virksomhet bestiller opplysninger om deg fra et kredittopplysningsbyrå. Byrået setter sammen grunndata, betalingsanmerkninger og gjeldsopplysninger, og ofte en score, og virksomheten bruker dette til å avgjøre om du får kreditt og på hvilke vilkår.
Kredittopplysningsloven (lov 20. desember 2019 nr. 109) og kredittopplysningsforskriften regulerer dette. Begge trådte i kraft 1. juli 2022. Datatilsynet fører tilsyn med byråene og har gode sider for deg som blir kredittvurdert.
Noen opplysninger kan byråene ikke bruke. Ifølge Datatilsynet skal særlige kategorier personopplysninger (som helse) og de fleste opplysninger om straffedommer holdes utenfor, og inkassoopplysninger om et krav du har bestridt, skal heller ikke behandles. En betalingsanmerkning kan brukes i inntil fire år fra den ble registrert, men når kravet er betalt, skal den ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Les mer om dette i guiden om betalingsanmerkning.
Hvem har lov til å kredittsjekke deg?
Hovedregelen står i kredittopplysningsloven § 14: kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for dem i forbindelse med en vurdering av kredittevne. Byrået er selv ansvarlig for at opplysningene ikke havner hos noen uten slikt behov.
Datatilsynet gir eksempler på når det som regel er greit:
- Du søker om lån, kredittkort eller annen kreditt.
- Du vil handle på faktura og betale etter at varen eller tjenesten er levert.
- Du inngår et abonnement som faktureres etterskuddsvis, for eksempel hos et teleselskap.
- Du søker en stilling med et betydelig økonomiansvar.
Og eksempler på når det ikke er lov: en daglig leder som bruker bedriftens tilgang til å sjekke en nabo eller en tidligere ektefelle, eller noen i virksomheten som kredittsjekker folk for egne formål. Datatilsynet skriver at samtykke vanligvis ikke er et godt grunnlag, fordi samtykket må være frivillig. Det avgjørende er altså om det finnes et reelt kredittforhold.
Loven sier også at privatpersoner ikke skal få tilgang til direkte søk i kredittopplysninger. Vil du som privatperson vite noe om en annen person, kan du ikke bare logge inn og slå opp. Det gjelder også om du skal leie ut eller selge noe privat.
Gjenpartsbrev: slik ser du hvem som har sjekket deg
Når en virksomhet kredittvurderer deg, skal byrået sende deg et gjenpartsbrev, gratis (§ 18). Brevet kommer elektronisk eller i posten og viser hvem som har bestilt opplysningene, hvilken kilde som er brukt og datoen. Gjenparten skal inneholde de samme opplysningene som bestilleren fikk, og en overordnet forklaring av logikken bak en eventuell score.
Det finnes ett viktig unntak: plikten til å sende gjenpart gjelder ikke når opplysningene går til en bank eller et finansforetak som gjør risiko- og soliditetsvurderinger. Du kan derfor ikke regne med et brev for hver eneste gang banken din ser på porteføljen sin.
Har du fått et gjenpartsbrev du ikke forstår? Datatilsynet anbefaler å kontakte virksomheten som bestilte vurderingen, helst skriftlig, og spørre hvorfor. Virksomheten skal svare så snart som mulig og senest innen én måned. Et uventet gjenpartsbrev kan være et tegn på at noen har brukt identiteten din, så ta det på alvor.
Kredittsjekk deg selv gratis
Du har rett til gratis innsyn i hva et kredittopplysningsbyrå har registrert om deg (§ 17). Du kan også kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg, hvem som har fått dem og hvor opplysningene kom fra. Har du fått en kredittscore, har du rett til en forklaring på den.
Innsynet må du be om hos hvert byrå. Datatilsynet lister disse som de mest sentrale byråene som vurderer privatpersoner:
- Experian – tjenesten Min Experian (minexperian.no).
- Dun & Bradstreet Norge AS – tidligere Bisnode. Søker du etter «Bisnode kredittsjekk», er det dette selskapet.
- Creditsafe.
- Tietoevry – tjenesten Infotorg.
- Bislab AS.
Listen er ifølge Datatilsynet ikke nødvendigvis komplett. En kredittsjekk av deg selv er ikke det samme som en full oversikt over gjelden din. Usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – ser du gratis hos et gjeldsinformasjonsforetak, for eksempel Gjeldsregisteret. Se vår side om Gjeldsregisteret for hvordan du logger inn og hva du finner der.
Slik går du frem, steg for steg
- Samle gjenpartsbrevene. Se gjennom digital postkasse og e-post for brev fra byråene det siste året. Noter hvem som har bestilt og når.
- Be om innsyn hos byråene. Start med byrået som har sendt deg flest gjenpartsbrev. Be om det som er registrert om deg, og om oversikten over hvem som har fått opplysninger og fra hvilke kilder.
- Sjekk betalingsanmerkningene. Står det et krav du har betalt, eller som er eldre enn fire år, skal det ikke brukes lenger. Be byrået rette det.
- Sammenlign med gjelden din. Hent oversikten over usikret gjeld og se om alt stemmer med lån og kort du selv har tatt opp.
- Reager på det du ikke kjenner igjen. Kontakt virksomheten som bestilte vurderingen, og vurder kredittsperre hvis du mistenker misbruk.
Kredittsperre: slik stopper du kredittsjekker
Du kan selv bestemme om du vil sette kredittsperre (§ 16). Da kan byrået i utgangspunktet bare utlevere opplysningen om at det finnes en sperre. Ifølge Datatilsynet:
- må du kontakte hvert byrå direkte – en sperre hos ett byrå gjelder ikke hos de andre,
- krever det elektronisk ID, både for å sette og oppheve sperren,
- skal det være gratis,
- kan du oppheve sperren når som helst.
Sperren har unntak. Banker, kredittforetak og finansieringsforetak kan fortsatt få opplysninger til lovpålagte risikovurderinger, og inkassoforetak kan også få dem. En sperre stopper derfor ikke alt. Den betyr også at du normalt ikke kan handle på kreditt mens den er aktiv, så du må oppheve den før du søker lån eller vil betale med faktura.
Kredittsperre er særlig aktuelt hvis du mistenker identitetstyveri, har mistet legitimasjon eller har fått gjenpartsbrev fra virksomheter du ikke kjenner. Sjekk samtidig gjelden din hos et gjeldsinformasjonsforetak, slik at du ser om noen har tatt opp kreditt i ditt navn.
Når du søker lån: kredittsjekken er påbudt
En lånesøknad uten kredittsjekk finnes ikke hos en seriøs norsk långiver. Etter finansavtaleloven § 5-2 skal långiveren gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din før avtalen inngås. Den skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, formue, utgifter og andre forpliktelser, og långiveren kan om nødvendig hente opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak. Viser vurderingen at du sannsynligvis ikke klarer å betale, skal långiveren si nei (§ 5-4). Hvorfor tilbud som lover noe annet bør få alarmklokkene til å ringe, forklarer vi i artikkelen om lån uten kredittsjekk.
Avslag som bygger på automatisert behandling skal meldes deg uten ugrunnet opphold, og långiveren skal opplyse at avslaget bygger på et databasesøk (§ 5-3). Banker følger i tillegg utlånsforskriften: samlet gjeld kan normalt ikke overstige fem ganger årsinntekten, og du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, med minst 7 prosent som beregningsrente.
Søker du via en låneformidler som sender søknaden til flere banker, kan hver bank gjøre sin egen vurdering. Les hvordan vi jobber på Slik sammenligner vi.
Kredittsjekk av firma og bedrift
Bedrifter kredittsjekkes også, for eksempel når en leverandør skal gi kreditt til en kunde. Kravet om saklig behov gjelder også ved kredittvurdering av juridiske personer og av enkeltpersonforetak (ENK). Etter § 12 skal en kredittrating av et foretak som utgangspunkt bygge på opplysninger om selve foretaket. Opplysninger om personer i ledende stillinger kan likevel brukes frem til foretakets første regnskap er tilgjengelig.
Enkeltpersonforetak har fått samme rettigheter som privatpersoner til blant annet innsyn og informasjon, og alle som er registrert hos et byrå – også juridiske personer – kan sette kredittsperre. I tillegg til byråene over nevner Datatilsynet flere som bare vurderer virksomheter: Enin AS, Kredittreform AS, Kredittopplysningen AS og Proff AS.
Hvis noe er feil
Finner du en feil hos et byrå, be byrået rette den. Retter eller sletter kilden en opplysning før det har gått fire år, skal byrået følge etter så snart det får vite om endringen. Feil i en betalingsanmerkning må ofte rettes hos den som registrerte kravet, for eksempel et inkassoforetak eller namsfogden. Feil i gjeldsopplysninger må rettes hos långiveren som har rapportert gjelden.
Mener du at en virksomhet har kredittsjekket deg uten saklig behov, skriv til virksomheten og spør hvilket grunnlag den brukte. Har virksomheten et personvernombud, kan du kontakte det. Datatilsynet har en veiledningstjeneste på telefon 22 39 69 00. Vær oppmerksom på at svindlere har utgitt seg for å være fra Datatilsynet i forbindelse med kredittsjekk. Datatilsynet råder deg til å legge på og ringe veiledningstjenesten selv.
Hva en kredittsjekk ikke kan løse
En kredittsjekk viser hvordan andre ser deg som låntaker. Den forteller ikke om et lån er lurt for deg. Får du avslag, er det ofte et signal om at gjelden allerede er høy eller at det ligger en betalingsanmerkning på deg. Da hjelper det sjelden å søke flere steder. Ta heller kontakt med NAVs gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), eller les hva du kan gjøre i guiden om gjeld.