Slik bruker du Banknorden når du skal ta opp lån
Skal du ta opp lån, er det lurt å se flere tilbud ved siden av hverandre før du bestemmer deg. Banknorden samler lånetilbud fra samarbeidspartnere og forklarer hva tallene i hvert tilbud betyr. Vi gir ikke lån selv, og vi bestemmer ikke hvem som får kreditt. Når du velger et tilbud, søker du hos långiveren eller lånemegleren som står bak, og det er de som vurderer søknaden og setter de endelige vilkårene.
Rekkefølgen på tilbudene er ikke en karakter på hvor godt et lån passer for deg. Det som avgjør hva lånet koster, er den effektive renten og totalbeløpet du betaler tilbake for det beløpet og den løpetiden du faktisk trenger. Les mer om hvordan vi presenterer tilbudene, og hvordan vi får betalt, på siden Slik sammenligner vi lån.
Effektiv rente, nominell rente og totalbeløp
Den effektive renten er kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet. Den tar med renter og gebyrer, for eksempel etableringsgebyr og termingebyr, og er derfor det beste enkelttallet når du skal sammenligne to lån. Den nominelle renten er bare renten som beregnes av lånebeløpet, uten gebyrer. Etter finansavtaleforskriften skal en annen rentesats ikke vises mer fremtredende enn den effektive renten i markedsføring av kreditt.
Det tredje tallet er totalbeløpet: alt du betaler tilbake i kroner til sammen. Markedsføring av kredittavtaler skal ha et representativt eksempel som viser effektiv rente, kredittbeløp, avtalens varighet, kredittkostnader og totalbeløp. Derfor viser vi et representativt eksempel på hvert tilbud. Vil du forstå forskjellen bedre, kan du lese guiden om nominell og effektiv rente.
Regneeksempel: hva nedbetalingstiden gjør med prisen
Nedbetalingstiden påvirker totalkostnaden nesten like mye som renten. Her er et tenkt lån på 50 000 kroner med effektiv rente 12,68 prosent (nominell rente 12 prosent, uten gebyrer, like store månedlige terminbeløp). Rentesatsen er bare et eksempel og ikke et tilbud:
Tenkt lån på 50 000 kroner, effektiv rente 12,68 %| Nedbetalingstid | Per måned | Totalbeløp | Kostnad |
|---|
| 3 år | ca. 1 661 kr | ca. 59 786 kr | ca. 9 786 kr |
| 5 år | ca. 1 112 kr | ca. 66 733 kr | ca. 16 733 kr |
Med fem års nedbetaling blir månedsbeløpet rundt 550 kroner lavere, men du betaler nesten 7 000 kroner mer for det samme lånet. I virkelige tilbud kommer gebyrer i tillegg, og da blir den effektive renten høyere enn i eksemplet. Velg den korteste løpetiden du klarer uten å bruke opp bufferen din. Du kan prøve med egne tall i lånekalkulatoren.
Ulike typer lån
Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Långiveren vurderer inntekten, utgiftene og gjelden din, og renten er derfor høyere enn på lån med pant. Les mer i guiden om forbrukslån.
Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ned dyrere gjeld. Det kan senke kostnaden, men bare hvis den effektive renten blir lavere og løpetiden ikke blir mye lengre. Se refinansiering.
Billån har vanligvis salgspant i bilen. Det gir lavere rente enn et forbrukslån, men bilen kan ikke selges uten samtykke fra den som har pantet. Se billån.
Kredittkort er en rammekreditt. Betaler du hele saldoen innen fristen, er det ofte rentefritt en periode, men utestående saldo blir fort dyr. Se kredittkort.
Lån med sikkerhet i bolig har som regel lavest rente, men boligen står som pant for gjelden. Se lån med sikkerhet i bolig.
Lån med lav rente: hva som faktisk senker prisen
Mange søker etter lån med lav rente, men renten du får, er personlig. Den settes ut fra långiverens vurdering av deg. Dette trekker vanligvis prisen ned:
- Sikkerhet. Lån med pant i bolig eller bil har lavere risiko for långiveren enn lån uten sikkerhet.
- Lavere samlet gjeld. Ubrukte kredittkortrammer teller med i vurderingen. Å si opp kort du ikke bruker, kan gjøre bildet ditt bedre.
- Stabil inntekt. Fast ansettelse og dokumentert inntekt gjør vurderingen enklere for långiveren.
- Kortere løpetid. Den senker ikke alltid renten, men den senker alltid summen du betaler i renter.
- Å sammenligne flere tilbud. Samme person kan få ulike tilbud fra ulike långivere.
Norge har ikke noe lovfestet rentetak på forbrukslån. Loven har en regel mot åger: vilkår om renter eller vederlag som står i et åpenbart misforhold til kreditten, er ikke bindende. Den regelen har ingen fast prosentgrense. Derfor er det du selv som må passe på prisen, og sammenligning er det viktigste verktøyet du har.
Hva långiveren sjekker når du søker om lån
Før en kredittavtale inngås, skal långiveren gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din. Hvis det ikke er sannsynlig at du kan betjene lånet, skal långiveren si nei. Bankene og finansforetakene følger også utlånsforskriften. De viktigste kravene er:
- Samlet gjeld skal ikke overstige fem ganger årsinntekten din.
- Du skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjelden din, og banken skal uansett regne med minst 7 prosent rente.
- Forbrukslån skal betales ned månedlig og være nedbetalt innen fem år.
- Hvert finansforetak kan per kvartal gi forbrukslån som avviker fra kravene, for inntil 5 prosent av verdien av forbrukslånene det innvilger.
Långiveren henter opplysninger om usikret gjeld fra gjeldsinformasjonsforetakene, og kredittopplysninger fra kredittopplysningsforetak. En betalingsanmerkning gjør det svært vanskelig å få lån. Les mer i guiden om kredittsjekk.
Dette trenger du når du søker om lån
Når du søker lån, må du som regel identifisere deg med elektronisk ID og oppgi inntekt, boutgifter, antall barn og annen gjeld. Långiveren kan be om dokumentasjon, for eksempel lønnsslipper eller skattemelding, og innhenter opplysninger om usikret gjeld med ditt samtykke. Gi riktige opplysninger. Et lån som er innvilget på feil grunnlag, kan bli en byrde du ikke klarer å bære, og långiveren vurderer uansett tallene opp mot det som er registrert. Får du avslag etter et automatisk databasesøk, skal långiveren si fra om det.
Slik sammenligner du lån, steg for steg
- Bestem beløpet. Regn ut hva du faktisk trenger. Hver ekstra krone koster renter i hele løpetiden.
- Sjekk gjelden din. Logg inn hos et gjeldsinformasjonsforetak, for eksempel Gjeldsregisteret, og se hvilken usikret gjeld som står på deg.
- Sammenlign likt mot likt. Se på effektiv rente og totalbeløp for samme beløp og samme nedbetalingstid.
- Les kredittopplysningsskjemaet. Før avtalen inngås, skal du få et standardisert kredittopplysningsskjema med alle kostnadene.
- Sjekk hvem du låner av. Långivere og lånemeglere skal ha tillatelse fra Finanstilsynet. Du kan søke dem opp i Finanstilsynets virksomhetsregister.
- Tenk på det som kan gå galt. Har du råd til lånet hvis renten stiger eller inntekten faller en periode?
Lånemegler eller direkte hos banken?
Du kan søke om lån direkte hos én bank, eller hos en lånemegler som sender søknaden videre til flere banker den samarbeider med. Med en megler får du gjerne flere tilbud å velge mellom, men bare fra bankene i meglerens nettverk. Søker du direkte, får du ett tilbud, men du vet nøyaktig hvem du har med å gjøre. Begge veier kan gi et godt lån. Det som betyr noe, er at du sammenligner tilbudene du får på effektiv rente og totalbeløp, og at du ikke tar imot et tilbud bare fordi det kom først.
Uansett hvor du søker, gjør långiveren en kredittvurdering. Å sende mange søknader på kort tid gir deg ikke bedre vilkår. Det er bedre å bestemme beløp og løpetid først, og så sammenligne et fåtall tilbud grundig.
Flytende rente og renteendringer
De fleste forbrukslån i Norge har flytende rente. Det betyr at långiveren kan endre renten i løpet av avtalen, for eksempel når styringsrenten endres, og at månedsbeløpet kan stige. Norges Bank satte styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent i september 2026. Når du vurderer om du har råd til et lån, bør du derfor regne med at renten kan bli høyere enn den er i dag. Det er også grunnen til at utlånsforskriften krever at bankene tester om du tåler en renteøkning før du får lån.
Har du betalingsanmerkning eller inkassosaker?
En betalingsanmerkning er et tegn for långiverne på at du har hatt problemer med å betale. Det gjør det svært vanskelig å få et nytt lån uten sikkerhet, og et nytt lån fjerner ikke anmerkningen. Når kravet er betalt, skal det ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det beste første steget er derfor ofte å betale eller gjøre en betalingsavtale med kreditor, og eventuelt få hjelp fra NAV. Les mer om betalingsanmerkning og hva den betyr for deg.
Lån med omtanke
Et lån er et løfte om å betale tilbake av fremtidig inntekt. Lån bare det du trenger og kan betale tilbake, også hvis renten stiger. Betaler du for sent, kommer purregebyr og inkassokostnader i tillegg, og en sak kan til slutt ende med betalingsanmerkning. Det gjør det vanskelig å få lån, leie bolig eller få nye abonnementer.
Etter at du har signert, har du 14 kalenderdagers angrerett. Bruker du den, må du betale tilbake lånebeløpet og den nominelle renten for dagene du har hatt pengene, senest innen 30 kalenderdager. Du kan også betale tilbake lånet helt eller delvis før tiden.
Sliter du med gjeld, er et nytt lån sjelden svaret. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis. Du kan ringe 55 55 33 39 på hverdager mellom 9 og 15, eller avtale møte på ditt lokale NAV-kontor. Les også om gratis gjeldsrådgivning og hvordan du får oversikt over gjelden.
Hvem står bak tilbudene?
I Norge kan bare banker, kredittforetak og finansieringsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven yte kreditt. Lånemeglere som formidler lån til forbrukere, trenger også tillatelse fra Finanstilsynet. Finanstilsynets virksomhetsregister viser hvilke foretak som har tillatelse eller er registrert. Vi anbefaler at du sjekker långiveren der før du søker. Du kan lese om enkeltaktører i oversikten over långivere.
Får du et problem med en bank eller et finansieringsforetak, kan du klage til Finansklagenemnda, som er gratis for forbrukere. Den kan bare behandle saker mot foretak som er tilsluttet ordningen, så sjekk dette for långiveren din.
