Hva er et kredittkort?
Et kredittkort er en rammekreditt: banken eller kortutstederen gir deg en øvre grense for hvor mye du kan bruke, og du betaler tilbake etter hvert. I motsetning til et vanlig bankkort (debetkort) trekkes ikke pengene fra din egen konto når du handler. Kjøpene samles i stedet på en månedlig faktura. Du kan betale hele fakturaen, eller bare et minstebeløp, og resten blir stående som gjeld med rente.
Det er dette valget som avgjør om kortet er et nyttig betalingsmiddel eller et dyrt lån. Betaler du alltid hele saldoen, kan du bruke kortet i årevis uten å betale en krone i rente. Lar du saldoen stå, kan gjelden vokse fra måned til måned. Vil du forstå grunnprinsippene i detalj, kan du lese hva et kredittkort er og hvordan det fungerer.
Et debetkort koblet til en innskuddskonto regnes ikke som et kredittkort, heller ikke om kontoen har mulighet for overtrekk. Det skiller Forbrukertilsynet klart mellom i veilederen om kredittmarkedsføring.
Rentefri periode: slik fungerer den
De fleste kredittkort har en rentefri periode på kjøp. Det betyr at du ikke betaler rente på det du har handlet for, så lenge du betaler hele fakturaen innen forfallsdatoen. Hvor lang perioden er, og fra hvilken dato den regnes, står i kortvilkårene. Det kan derfor variere hvor mange rentefrie dager du faktisk får for et kjøp, avhengig av når i fakturaperioden du handler.
Tre ting er verdt å sjekke i vilkårene:
- Hva skjer hvis du betaler bare en del av fakturaen? Vilkårene sier om renten da beregnes fra kjøpsdatoen eller fra forfallsdatoen, og om den gjelder hele beløpet eller bare restsaldoen. Forskjellen kan være stor.
- Gjelder den rentefrie perioden kontantuttak? Kontantuttak og overføringer fra kortet til en konto kan behandles annerledes enn varekjøp, for eksempel med eget gebyr og rente fra uttaksdagen. Sjekk prislisten før du bruker kortet som minibankkort.
- Hvilke gebyrer kommer i tillegg? Fakturagebyr, gebyr for papirfaktura, gebyr ved forsinket betaling og eventuelle valutapåslag ved kjøp i utlandet.
Den rentefrie perioden er nyttig hvis du bruker kortet som betalingsmiddel og betaler hele regningen. Den er ikke en ordning for å låne penger over tid.
Effektiv rente og det representative eksemplet
Den nominelle renten er renten som beregnes av saldoen. Den effektive renten viser hva kreditten koster per år når både rente og kostnader som årsavgift er tatt med. Etter finansavtaleforskriften skal markedsføring av kreditt vise kostnadene gjennom et representativt eksempel, og en nominell rente skal ikke vises mer fremtredende enn den effektive renten. Du finner en grundigere forklaring av forskjellen i artikkelen om nominell og effektiv rente.
For kredittkort har Forbrukertilsynet gitt konkrete regler for eksemplet: Det skal bygge på at kortets ramme er brukt fullt ut og betales ned i like store månedlige beløp over 12 måneder. Årsavgiften skal være med i den effektive renten, mens bonus, cashback og lignende fordeler ikke skal trekkes fra. Forbrukertilsynet viser dette mønsteret: «eff.rente XX,X %, XX.XXX,- o/12 mnd. kostnad: X.XXX, Totalt XXXXX».
Regneeksempel: hva 15 000 kroner koster over 12 måneder
Tenk deg et kort med 15 000 kroner i ramme, 21 prosent nominell rente og 300 kroner i årsavgift. Hele rammen brukes, og den betales ned med like store beløp hver måned i 12 måneder. Det gir et månedsbeløp på rundt 1 397 kroner. Du betaler rundt 16 760 kroner i avdrag og renter, og 300 kroner i årsavgift kommer i tillegg. Totalt blir det rundt 17 060 kroner, altså en kostnad på rundt 2 060 kroner. Den effektive renten blir rundt 28,0 prosent.
Skrevet på Forbrukertilsynets måte blir eksemplet: eff.rente 28,0 %, 15.000,- o/12 mnd. kostnad: 2.060, totalt 17.060. Uten årsavgift ville den effektive renten vært rundt 23,1 prosent. Eksemplet er et tenkt kort, ikke et tilbud. Det tar ikke med transaksjonsgebyrer, som Forbrukertilsynets beregningsprofil også regner inn. Poenget er å vise hvor mye årsavgiften betyr når beløpet er lite.
Minstebeløpet: fella som gjør kortgjeld langvarig
På fakturaen står det et minstebeløp du må betale. Det er fristende å betale bare dette, men minstebeløpet er beregnet for å holde kreditten i gang, ikke for å gjøre deg gjeldfri raskt. Jo lavere minstebeløpet er, desto lengre tid tar det, og desto mer betaler du i rente.
Utlånsforskriften setter en grense når de samlede kredittkortrammene dine er over 30 000 kroner: Minstebeløpet skal da beregnes hver måned ut fra brukt kreditt, slik at kreditten blir nedbetalt innen fem år som et serielån. Er de samlede rammene 30 000 kroner eller lavere, gjelder ikke forskriften ved innvilgelsen av kortet, og det er kortavtalen som angir minstebeløpet.
Regneeksempel: 30 000 kroner i kortgjeld til 24 prosent
Anta 30 000 kroner i saldo, 24 prosent nominell rente (2 prosent per måned), uten nye kjøp og uten gebyrer:
Samme gjeld, fire måter å betale på| Slik betaler du | Månedsbeløp | Tid | Renter totalt |
|---|
| Hele fakturaen innen forfall | 30 000 kr én gang | 1 faktura | 0 kr |
| Like beløp over 12 måneder | ca. 2 837 kr | 1 år | ca. 4 040 kr |
| Serielån over 5 år (utlånsforskriftens ramme) | 1 100 kr første måned, 510 kr siste | 5 år | 18 300 kr |
| Tenkt minstebeløp: 3 % av saldo, minst 300 kr | ca. 918 kr i starten, så synkende | ca. 13 år | ca. 44 400 kr |
Med et lavt prosentbasert minstebeløp betaler du altså mer i renter enn du lånte, og det tar over et tiår. Grunnen er at minstebeløpet krymper sammen med saldoen, slik at avdraget blir mindre og mindre. Bestem deg derfor for et fast beløp du betaler hver måned, uavhengig av hva fakturaen sier er minimum, og la være å bruke kortet til nye kjøp før saldoen er nede. Regn gjerne på din egen gjeld med lånekalkulatoren.
Hva banken sjekker før du får kredittkort
Et kredittkort er en kredittavtale. Før avtalen inngås, eller før kreditten økes vesentlig, må kortutstederen undersøke grundig om du kan betjene kreditten. Ser det ut til at du ikke kan det, har utstederen plikt til å si nei (finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4). Det finnes altså ikke norske kredittkort uten kredittvurdering. Les mer om hva som skjer i en kredittsjekk, og hvorfor tilbud som lover noe annet bør få deg til å stoppe opp, i artikkelen om kredittkort uten kredittsjekk.
Når de samlede kortrammene dine er over 30 000 kroner, gjelder utlånsforskriften fullt ut. Da skal banken vurdere om du har nok til normale utgifter til livsopphold hvis renten på all gjelden din stiger med 3 prosentpoeng, og den skal uansett legge til grunn minst 7 prosent rente. For rammekreditter regner banken som om rammene er fullt utnyttet, også de du ikke bruker. Samlet gjeld skal heller ikke overstige fem ganger årsinntekten.
Kredittkortene dine er dessuten registrert hos gjeldsinformasjonsforetakene, som Gjeldsregisteret. Der vises både kredittrammen og den faktiske saldoen. Et kort du aldri bruker, kan dermed likevel påvirke hvor mye du får låne til bolig eller bil senere. Du kan se hva som er registrert på deg i Gjeldsregisteret.
Slik sammenligner du kredittkort selv
Søk på «beste kredittkort» eller «kredittkort best i test», og du finner mange lister. Det finnes likevel ikke ett kort som er best for alle, og vi kårer ingen vinner. Hvilket kort som passer, avhenger av hvordan du bruker det. Still deg disse spørsmålene først:
- Betaler du alltid hele fakturaen? Da betyr renten lite for deg, og årsavgift, gebyrer og lengden på den rentefrie perioden blir viktigere.
- Hender det at du lar saldoen stå? Da er den effektive renten det viktigste tallet, og et kort med lav rente og uten årsavgift slår som regel et kort med mange fordeler.
- Bruker du kortet i utlandet? Se på valutapåslag, gebyr for kontantuttak og vilkårene for eventuell reiseforsikring. Mer om dette i guiden om kredittkort på reise.
- Lokker bonus eller cashback? Regn ut hva fordelen er verdt i kroner med ditt eget forbruk, og trekk fra årsavgiften. Les hva cashback og bonus faktisk er verdt.
Forbrukerrådet driver Finansportalen, en offentlig prisoversikt der du kan sammenligne kredittkort fra mange tilbydere. Bruk den til å lage en kortliste ut fra dine egne svar over, og les deretter vilkårene og prislisten hos kortutstederen før du søker. Sammenlign effektiv rente for samme ramme og samme forutsetninger, og husk at tilleggsfordeler etter regelverket ikke skal få mer plass i markedsføringen enn pris og kostnader.
Sjekkliste for vilkårene
- Effektiv rente og nominell rente
- Årsavgift, og om den faller bort ved et visst forbruk
- Lengden på den rentefrie perioden og hva som skjer ved delbetaling
- Gebyr og rente ved kontantuttak, i Norge og i utlandet
- Valutapåslag ved kjøp i annen valuta
- Fakturagebyr og gebyr ved forsinket betaling
- Hvordan minstebeløpet beregnes
Når er et kredittkort bedre enn et lån – og omvendt?
Et kredittkort er praktisk når du vil utsette en betaling noen uker og vet at du kan betale hele beløpet når fakturaen kommer. Pengene trekkes heller ikke fra brukskontoen før du betaler fakturaen. Til slike formål kan kortet være gratis i bruk.
Skal du finansiere noe over flere måneder eller år, er kortet sjelden det rimeligste valget. Et forbrukslån har en fast nedbetalingsplan og kan ha lavere effektiv rente enn et kredittkort som står med saldo, og et lån med sikkerhet har som regel lavere rente enn begge. Sammenlign effektiv rente og totalkostnad i kroner for det samme beløpet og den samme tiden. Les mer om forbrukslån og hva som skiller dem fra kortkreditt.
Har du allerede gjeld på ett eller flere kort, kan det lønne seg å samle den i et lån med lavere rente og fast nedbetaling. Det sparer bare penger hvis den nye effektive renten er klart lavere, nedbetalingstiden ikke blir mye lengre, og du ikke bygger opp ny gjeld på kortene etterpå. Se hvordan du refinansierer kredittkortgjeld, og hvilke regler som gjelder.
Søke kredittkort: dette skjer
Når du søker kredittkort, gir du opplysninger om inntekt, bolig, gjeld og faste utgifter, og du samtykker vanligvis til at kortutstederen henter opplysninger om deg. Banken innhenter da kredittopplysninger og opplysninger om usikret gjeld. Får du avslag som bygger på automatisert behandling, skal du varsles uten ugrunnet opphold, og det skal opplyses at avslaget bygger på databasesøk (finansavtaleloven § 5-3).
Før avtalen inngås, skal du få et standardisert kredittopplysningsskjema med effektiv rente og et eksempel som viser hvilke forutsetninger beregningen bygger på. Les det og sammenlign med andre kort. Angreretten er 14 kalenderdager fra avtaleinngåelsen. Angrer du, må du betale tilbake det du har brukt og den nominelle renten for perioden senest innen 30 kalenderdager.
Et betalingskort skal bare sendes deg når du har bedt om det, med mindre det erstatter et kort du allerede har (finansavtaleloven § 4-23). Mottar du et kort du ikke har søkt om, bør du kontakte utstederen.
Misbruk, tap og svindel
Mister du kortet, eller oppdager du kjøp du ikke har gjort, skal du varsle kortutstederen uten ugrunnet opphold. Utstederen skal sørge for at du alltid kan varsle, og skal straks sperre videre bruk når du har sagt fra. Finansavtaleloven § 4-30 begrenser ansvaret ditt: Ved tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av kortet er egenandelen som hovedregel inntil 450 kroner. Har du vært grovt uaktsom med kortet eller koden, kan du bli ansvarlig for mer, men for elektroniske betalingsinstrumenter maksimalt 12 000 kroner – med mindre du har handlet forsettlig eller svikaktig. Tap etter at du har varslet, svarer du som hovedregel ikke for.
Krav om retting av en transaksjon du ikke har godkjent, må fremsettes uten ugrunnet opphold og senest 13 måneder etter at beløpet ble belastet (finansavtaleloven § 4-24). Gå derfor gjennom fakturaen hver måned.
Si opp kortet eller senk rammen
Har du flere kredittkort enn du bruker, kan det være lurt å rydde. Etter finansavtaleloven § 5-13 kan du til enhver tid si opp en kredittavtale, og oppsigelsesfristen kan for forbrukere ikke være lengre enn én måned. Har du forhåndsbetalt en periodisk avgift, kan du få tilbake en forholdsmessig del av den. Gjenstående saldo betaler du ned etter den avtalte planen.
Oppsigelsen gjør du direkte hos kortutstederen, ikke hos Gjeldsregisteret. Kortet fjernes fra registeret når finansforetaket har rapportert at avtalen er avsluttet. Logg gjerne inn noen uker senere og kontroller at kortet faktisk er borte. Vil du beholde kortet som reserve, kan du i stedet be om en lavere ramme. En ramme som passer forbruket ditt, gir mindre fristelse og teller mindre når du senere søker boliglån eller billån.
Når kortgjelden har blitt for stor
Klarer du ikke å betale mer enn minstebeløpet måned etter måned, er det et tegn på at gjelden er i ferd med å bli et problem. Betaler du for sent, kommer gebyrer og forsinkelsesrente i tillegg, og ubetalte krav kan gå til inkasso. Etter hvert kan det bli registrert en betalingsanmerkning, som gjør det vanskelig å få kreditt, leie bolig eller tegne enkelte abonnementer.
Stopp bruken av kortet, lag en oversikt over all gjeld og kontakt kortutstederen tidlig for å avtale en nedbetalingsplan. Trenger du hjelp til å lage en plan, kan du ringe NAVs gratis rådgivningstelefon for økonomi og gjeld, 55 55 33 39, som er åpen fra 9 til 15 på hverdager. Du kan også be om et møte hos NAV der du bor. Les mer om gratis gjeldsrådgivning fra NAV.
Slik fungerer Banknorden
Banknorden sammenligner lån og er gratis å bruke. Selv låner vi ikke ut penger, utsteder ikke kort og avgjør ingen søknader. Akkurat nå har vi ingen kredittkort i oversikten vår; tilbudene på denne siden er lån. Vi kan motta provisjon fra långivere når du søker via nettstedet vårt. Les hvordan vi arbeider på Slik sammenligner vi.
