Hva er refinansiering?
Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å innfri ett eller flere eksisterende lån. Det vanligste er å samle dyr, usikret gjeld – kredittkort, forbrukslån og delbetalingsavtaler – i ett lån med lavere rente. Da får du én låneavtale, én forfallsdato og ofte ett lavere månedsbeløp.
Formålet med refinansiering bør være å betale mindre for gjelden totalt, ikke bare å få lavere månedsbeløp. Et lavere månedsbeløp kan nemlig komme av at nedbetalingstiden blir lengre, og da kan du ende opp med å betale mer i renter samlet sett, selv om renten er lavere. Derfor er totalkostnaden – det du betaler tilbake i kroner til sammen – det viktigste tallet å sammenligne.
Regneeksempel: når refinansiering sparer penger
Tenk deg at du har to lån som du betaler ned over fem år:
- Kredittkortgjeld på 60 000 kroner til 22 prosent nominell rente: rundt 1 657 kroner i måneden og rundt 39 400 kroner i renter totalt.
- Et forbrukslån på 140 000 kroner til 14 prosent nominell rente: rundt 3 258 kroner i måneden og rundt 55 450 kroner i renter totalt.
Til sammen betaler du rundt 4 915 kroner i måneden og rundt 94 900 kroner i renter. Hvis du refinansierer hele beløpet på 200 000 kroner til 9 prosent nominell rente, også over fem år, blir månedsbeløpet rundt 4 152 kroner og rentene totalt rundt 49 100 kroner. Du sparer da rundt 760 kroner i måneden og rundt 45 800 kroner i renter.
Men se hva som skjer hvis du velger en lengre nedbetalingstid. Med de samme 200 000 kronene til 9 prosent over sju år blir månedsbeløpet rundt 3 218 kroner – enda lavere – men rentene totalt stiger til rundt 70 300 kroner. Du sparer fortsatt sammenlignet med de opprinnelige lånene, men rundt 21 000 kroner mindre enn om du hadde holdt deg til fem år. Eksemplene er regnet med like store terminbeløp og uten gebyrer. I virkelige tilbud kommer etableringsgebyr og termingebyr i tillegg, og de er med i den effektive renten.
Effektiv rente, nominell rente og totalkostnad
Den nominelle renten er renten som beregnes av lånebeløpet. Den sier ingenting om gebyrene. Den effektive renten viser hva lånet koster per år når både rente og gebyrer – for eksempel etableringsgebyr og termingebyr – er regnet med. Derfor er den effektive renten det beste enkelttallet når du sammenligner to tilbud.
Effektiv rente forteller likevel ikke alt. To lån med samme effektive rente kan koste svært ulikt hvis nedbetalingstiden er forskjellig. Se derfor også på totalkostnaden: hva du betaler tilbake i kroner til sammen når lånet er nedbetalt. Etter finansavtaleforskriften § 3-4 skal markedsføring av kreditt inneholde et representativt eksempel, slik at du kan sammenligne tilbudene på samme grunnlag.
Når lønner det seg å refinansiere?
Refinansiering lønner seg oftest når minst ett av disse punktene stemmer:
- Du har dyr kredittkortgjeld eller små forbrukslån. Rentene på slik gjeld er ofte høye, og et samlet lån kan ha klart lavere rente.
- Økonomien din har bedret seg. Har inntekten økt eller annen gjeld blitt mindre siden du tok opp lånene, kan du få bedre vilkår nå.
- Du har mange små lån med hvert sitt gebyr. Hvert lån har gjerne termingebyr. Ett lån gir færre gebyrer og bedre oversikt.
- Du kan beholde eller korte ned nedbetalingstiden. Da går gevinsten fra lavere rente rett ned i lommen din.
Refinansiering lønner seg sjelden når den nye renten bare er litt lavere, når gebyrene for det nye lånet spiser opp gevinsten, eller når nedbetalingstiden blir mye lengre. Den lønner seg heller ikke hvis du etter refinansieringen bruker kredittkortene igjen og bygger opp ny gjeld ved siden av det nye lånet.
Refinansiering med og uten sikkerhet
Refinansiering uten sikkerhet er et vanlig forbrukslån. Banken vurderer betjeningsevnen din ut fra inntekt, utgifter og eksisterende gjeld. Renten er høyere enn for lån med sikkerhet, men du stiller ikke boligen som pant.
Refinansiering med sikkerhet i bolig betyr at du øker boliglånet eller tar opp et nytt lån med pant i boligen for å betale ned forbruksgjelden. Renten blir som regel betydelig lavere, men det kan være lurt å tenke seg om: Usikret gjeld blir sikret gjeld, og boligen står som pant for gjelden. Hvis du ikke klarer å betale, kan det i ytterste konsekvens føre til at boligen må selges. Lån med sikkerhet krever også at du har nok egenkapital i boligen, og bankene må følge reglene for boliglån i utlånsforskriften.
Uansett hvilken type du velger, gjelder samme regel: Sammenlign effektiv rente og totalkostnad, og velg den korteste nedbetalingstiden du har råd til.
Hva banken sjekker
Før en bank eller et finansforetak gir deg et nytt lån, må det vurdere om du kan betjene lånet. Bankene følger utlånsforskriften, som setter rammer for hvor mye gjeld de kan gi i forhold til inntekten og betjeningsevnen din. I vurderingen inngår vanligvis:
- Inntekt: lønn, pensjon eller andre faste inntekter, ofte dokumentert med skattemelding eller lønnsslipper.
- Gjeld: all usikret gjeld er registrert i Gjeldsregisteret, og långiverne innhenter opplysningene derfra med ditt samtykke. Ubrukte kredittrammer på kredittkort teller også med.
- Utgifter: boutgifter, barn, bil og andre faste utgifter.
- Betalingshistorikk: betalingsanmerkninger gjør det svært vanskelig å få lån.
Før du søker, kan du selv logge inn på Gjeldsregisteret og se hvilken usikret gjeld som er registrert på deg. Det gir deg en god oversikt over hva som skal refinansieres.
Slik søker du om refinansiering
- Lag en oversikt over gjelden. Hent tallene fra Gjeldsregisteret, og legg til eventuell sikret gjeld. Noter rente, gebyrer og restløpetid for hvert lån.
- Regn ut hva du betaler i dag. Summer månedsbeløpene og hva du har igjen å betale.
- Sammenlign tilbud. Se på effektiv rente og totalkostnad for samme beløp og samme nedbetalingstid.
- Velg nedbetalingstid med omhu. Kortest mulig, men med et månedsbeløp du klarer også når uforutsette utgifter dukker opp.
- Les det standardiserte kredittopplysningsskjemaet. Långiveren skal gi deg dette før avtalen inngås, slik at du kan sammenligne alle kostnader.
- Sørg for at gjelden faktisk blir innfridd. Ofte betaler den nye långiveren de gamle lånene direkte. Sjekk etterpå at lånene er avsluttet, og avslutt kredittkortene du ikke trenger.
Lånemegler eller bank direkte?
Du kan søke refinansiering direkte hos en bank, eller via en lånemegler som sender søknaden din til flere banker samtidig. Fordelen med en megler er at du får flere tilbud med én søknad. Det er likevel ikke sikkert at du får det laveste tilbudet i markedet, fordi megleren bare sender søknaden til bankene den samarbeider med. Lånemeglere og långivere må ha tillatelse fra Finanstilsynet, og du kan sjekke dette i Finanstilsynets virksomhetsregister. Uansett hvor du søker, er det effektiv rente og totalkostnad du skal sammenligne.
Vanlige feil ved refinansiering
- Å bare se på månedsbeløpet. Et lavere månedsbeløp kan bety lengre nedbetalingstid og høyere totalkostnad.
- Å glemme gebyrene. Etableringsgebyr og termingebyrer kan gjøre et lån med lav nominell rente dyrere enn det ser ut til.
- Å beholde kredittkortene aktive. Mange bygger opp ny gjeld på kortene etter å ha refinansiert. Vurder å si opp kortene eller senke kredittgrensen.
- Å låne mer enn gjelden. Det kan være fristende å runde opp lånet, men hver ekstra krone koster renter i hele nedbetalingstiden.
- Å sende mange søknader på kort tid. Det forbedrer ikke tilbudene, og hver søknad krever ny vurdering hos långiveren.
Kredittkortgjeld: ofte den dyreste gjelden
Kredittkort har gjerne rentefri periode på kjøp, men når saldoen ikke betales i sin helhet, løper det renter som ofte er høyere enn på forbrukslån. Hvis du bare betaler minstebeløpet hver måned, kan det ta mange år å bli kvitt gjelden. Derfor er kredittkortgjeld ofte det første som bør refinansieres. Etter refinansieringen er det lurt å vurdere om du trenger kortene i det hele tatt, eller om en lavere kredittgrense er nok. Husk at også ubrukte kredittrammer registreres i Gjeldsregisteret og kan påvirke hvor mye du får låne senere.
Før du refinansierer: lag et budsjett
Refinansiering løser ikke et budsjett som ikke går opp. Hvis gjelden har vokst fordi utgiftene over tid har vært høyere enn inntektene, vil ny gjeld ofte bygge seg opp igjen. Før du søker, kan det derfor være lurt å sette opp et enkelt budsjett: faste inntekter, faste utgifter, og hva som blir igjen til mat, transport og uforutsette utgifter. Ser du at det ikke går opp, er det bedre å gjøre noe med utgiftene eller få hjelp tidlig enn å ta opp et nytt lån.
Et budsjett gjør det også lettere å velge riktig nedbetalingstid. Når du vet hvor mye du realistisk kan sette av hver måned, kan du velge den korteste løpetiden som passer, og dermed betale minst mulig i renter.
Når refinansiering ikke er løsningen
Refinansiering løser ikke gjeldsproblemer der inntekten ikke dekker de faste utgiftene. Har du allerede betalingsanmerkninger eller saker hos inkasso, er det vanskelig å få et nytt lån, og et lån med høy rente kan forverre situasjonen. Et nytt lån fjerner ikke en betalingsanmerkning.
Har du problemer med å betale, finnes det gratis hjelp. NAV tilbyr økonomi- og gjeldsrådgivning til alle, uansett om du får andre tjenester fra NAV. Du kan også kontakte kreditorene selv og be om en betalingsavtale. Hvis gjelden er for stor til å løses på andre måter, kan gjeldsordning etter gjeldsordningsloven være et alternativ – NAV kan hjelpe deg med å vurdere det.
Angrerett og innfrielse
Etter finansavtaleloven har du angrerett i 14 dager etter at låneavtalen er inngått. Bruker du angreretten, betaler du tilbake lånet og rentene for dagene du har hatt pengene. Du kan også innfri forbrukslån før tiden. Da betaler du renter bare for tiden du har hatt lånet, og vilkårene for eventuelle kostnader ved førtidig innfrielse står i avtalen.
Hvor lang nedbetalingstid bør du velge?
Nedbetalingstiden er den enkeltfaktoren som påvirker totalkostnaden mest etter renten. Med 200 000 kroner til 9 prosent nominell rente og like store terminbeløp uten gebyrer blir tallene omtrent slik:
- Tre år: rundt 6 360 kroner i måneden og rundt 29 000 kroner i renter totalt.
- Fem år: rundt 4 152 kroner i måneden og rundt 49 100 kroner i renter totalt.
- Sju år: rundt 3 218 kroner i måneden og rundt 70 300 kroner i renter totalt.
Forskjellen mellom tre og sju år er over 41 000 kroner i renter for det samme lånet. Samtidig er et månedsbeløp på over 6 000 kroner ikke realistisk for alle. Tommelfingerregelen er å velge den korteste nedbetalingstiden du klarer uten å tømme bufferen din. Får du bedre råd senere, kan du som regel betale inn ekstra eller innfri lånet før tiden og spare renter.
Fast eller flytende rente?
De fleste forbrukslån og refinansieringslån i Norge har flytende rente. Det betyr at långiveren kan endre renten, for eksempel når Norges Bank endrer styringsrenten. Långiveren må varsle deg før en renteøkning trer i kraft. Med flytende rente kan månedsbeløpet derfor endre seg i løpet av lånets løpetid. Lån med sikkerhet i bolig kan i noen tilfeller også fås med fast rente i en periode, noe som gir forutsigbarhet, men ofte til en høyere startrente. Ta høyde for at renten kan stige når du vurderer hvor stort månedsbeløp du tåler.
Hva koster det å bytte lån?
Når du refinansierer, kan det påløpe kostnader både på det nye og de gamle lånene. Det nye lånet har ofte et etableringsgebyr, og de fleste lån har termingebyr for hver betaling. På de gamle lånene kan det i noen tilfeller være kostnader ved førtidig innfrielse, særlig på lån med fast rente. Regn derfor med alle kostnadene når du sammenligner. Den effektive renten for det nye lånet inkluderer gebyrene der, men kostnadene ved å avslutte de gamle lånene må du sjekke i de gamle låneavtalene.
Refinansiering med medlåntaker
Hvis dere er to som søker sammen, vurderer banken den samlede økonomien deres. Det kan gi høyere lånebeløp eller bedre rente enn om én søker alene. Samtidig blir begge ansvarlige for hele lånet, ikke bare halvparten. Hvis den ene ikke betaler, kan banken kreve hele beløpet fra den andre. Tenk derfor nøye gjennom en felles søknad, og snakk åpent om hvordan gjelden skal betales ned dersom dere senere går fra hverandre.
Slik regner du på din egen gjeld
Du trenger ikke avanserte verktøy for å se om refinansiering lønner seg. Start med å skrive opp hvert lån med restgjeld, nominell rente, månedlig termingebyr og hvor lang tid som gjenstår. Bruk deretter en lånekalkulator til å regne ut hva du betaler totalt for hvert lån frem til det er nedbetalt, og summer tallene. Gjør det samme for tilbudet på det nye lånet, med samme nedbetalingstid som du realistisk vil velge, og legg til etableringsgebyret. Forskjellen mellom de to summene er det du faktisk sparer – eller taper – på å refinansiere.
Gjør regnestykket for minst to nedbetalingstider. Da ser du hvor mye en lengre løpetid koster deg i ekstra renter, og kan bestemme deg for hvor stort månedsbeløp som er verdt det.
Kredittvurdering og personvern
Når du søker om lån, gjør långiveren en kredittvurdering. Den bygger blant annet på opplysninger fra kredittopplysningsbyråer og Gjeldsregisteret. Du har rett til å få vite når noen har hentet inn kredittopplysninger om deg, og du kan be om innsyn i hvilke opplysninger som er registrert. Datatilsynet har informasjon om rettighetene dine ved kredittvurdering. Hvis du mener at en opplysning er feil, kan du be byrået om å rette den.
Etter refinansieringen
Selve refinansieringen er bare halve jobben. For at gevinsten skal bli varig, bør du sette opp en fast plan for nedbetalingen. Legg månedsbeløpet inn som en fast trekk dagen etter at lønnen kommer, slik at det alltid blir betalt først. Hvis du har mulighet, betal inn litt ekstra når du får skattepenger tilbake eller andre engangsbeløp – det korter ned løpetiden og sparer renter. Bygg også opp en liten buffer på sparekonto, slik at en uventet regning ikke må dekkes med kredittkortet igjen.
Sjekkliste før du signerer
- Er långiveren eller lånemegleren registrert hos Finanstilsynet?
- Er den effektive renten klart lavere enn på gjelden du har i dag?
- Blir totalkostnaden lavere, regnet med gebyrer på både nytt og gammelt lån?
- Er nedbetalingstiden så kort som økonomien din tillater?
- Har du lest det standardiserte europeiske opplysningsskjemaet?
- Har du en plan for at den gamle gjelden blir innfridd, og for kredittkortene etterpå?
Er du ny i temaet, forklarer hva er refinansiering begrepene med et enkelt regneeksempel. Har du mange små lån og kreditter, viser refinansiering av gjeld hvordan du kartlegger gjelden i Gjeldsregisteret, og hvor du får gratis hjelp hvis regnestykket ikke går opp.
Slik fungerer Banknorden
Banknorden er en gratis sammenligningstjeneste for deg. Vi gir ikke lån og tar ikke kredittbeslutninger. Vi mottar provisjon fra enkelte långivere når et lån søkes via nettstedet vårt. Les mer om hvordan vi sammenligner på Slik sammenligner vi, og regn på ditt eget lån med forbrukslånkalkulatoren.
