Gjeldsregisteret: slik sjekker du gjelden din, og slik bruker bankene opplysningene

Hva er Gjeldsregisteret?

Når folk sier «Gjeldsregisteret», mener de som regel ordningen med gjeldsinformasjon som startet sommeren 2019. Det er ikke ett offentlig register. Ordningen drives av private, lovregulerte gjeldsinformasjonsforetak. Gjeldsregisteret AS opplyser selv om tre slike foretak: Gjeldsregisteret AS (TietoEVRY), Norsk Gjeldsinformasjon AS (Finans Norge) og Experian Gjeldsregister AS. De opererer innenfor de samme rammene, men tjenestene kan variere noe.

Bankene og finansforetakene rapporterer usikret gjeld til foretakene, og de skal melde endringer uten ugrunnet opphold. Rapporteringen er lovpålagt, så du kan ikke reservere deg mot å bli registrert. Til gjengjeld får du selv gratis innsyn i alt som står der om deg, og du får et samlet bilde av forbruksgjelden din på ett sted.

Norges Bank beskrev registrene i 2019 som en ny kilde til oversikt over forbruksgjeld: de viser lånene du har nå, ikke en kreditthistorikk. Et nedbetalt og avsluttet lån blir altså ikke stående som en «merknad».

Hva viser Gjeldsregisteret – og hva viser det ikke?

Ifølge Gjeldsregisteret AS inneholder registeret:

• Forbrukslån (nedbetalingslån uten sikkerhet),
• rammekreditter, i hovedsak kredittkort – både rammen og saldoen,
• faktureringskort,
• lån med sikkerhet hos en tredjepart.

Dette er ikke med: boliglån, billån, studielån, offentlig gjeld og annen sikret gjeld. Når du vil ha oversikt over all gjelden din, må du derfor hente resten selv – boliglånet og billånet i nettbanken, studielånet hos Lånekassen og eventuelle skatterestanser hos Skatteetaten. Gjeldsregisteret skriver at sikret gjeld «foreløpig» ikke er med.

Gjeldsregisteret viser heller ikke betalingsanmerkninger. De ligger hos kredittopplysningsbyråene, som du kan be om innsyn hos. Hvordan det fungerer, står i guiden om kredittsjekk.

Gjeldsregisteret logg inn: slik ser du din gjeld

1. Gå til nettsiden til et gjeldsinformasjonsforetak, for eksempel Gjeldsregisteret (gjeldsregisteret.com).
2. Logg inn via ID-porten med BankID, BankID på mobil, Buypass eller Commfides.
3. Du ser nå hvert lån og hver kreditt som er registrert på deg: långiver, saldo og kredittramme.
4. Gå gjennom listen. Stemmer alt med lån og kort du selv har tatt opp?

Tjenesten for privatpersoner er gratis. Har du ikke elektronisk ID, kan du ifølge Gjeldsregisteret sende en skriftlig forespørsel med kopi av pass eller ID-kort til Postboks 4, 1360 Fornebu og få oversikten i posten.

Det er lurt å sjekke gjelden din jevnlig, ikke bare før du søker lån. Dukker det opp et kort eller lån du ikke kjenner igjen, kan det være tegn på at noen har misbrukt identiteten din. Kontakt långiveren straks, og vurder kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene.

Hvordan bankene bruker opplysningene

Før en kredittavtale inngås, skal långiveren vurdere kredittevnen din grundig (finansavtaleloven § 5-2). Opplysningene skal være tilstrekkelige og relevante, og loven nevner gjeldsinformasjonsforetak som en av kildene långiveren om nødvendig skal hente dem fra. Det er grunnen til at du ikke kan «glemme» et forbrukslån når du søker et nytt: banken ser det uansett.

Opplysningene brukes særlig i to av kravene i utlånsforskriften:

• Samlet gjeld maks fem ganger årsinntekten (§ 6). Har du 600 000 kroner i årsinntekt, går grensen ved 3 000 000 kroner i samlet gjeld (600 000 × 5).
• Betjeningsevne med renteøkning (§ 5). Du skal klare normale utgifter til livsopphold selv om renten på samlet gjeld stiger med 3 prosentpoeng, og banken skal regne med minst 7 prosent. For rammekreditter legges full utnyttelse av rammene til grunn.

Det siste punktet overrasker mange. Et kredittkort med 50 000 kroner i ramme og null i saldo blir vurdert som om hele rammen er brukt. Utlånsforskriften § 13 krever i tillegg at rammekreditter nedbetales innen fem år som serielån. Bare avdraget på en fullt utnyttet ramme på 50 000 kroner blir da 833 kroner i måneden (50 000 / 60 måneder), og rentene kommer i tillegg. Det tallet kan avgjøre om du får et lån eller ikke.

Andre som kan få tilgang til opplysningene, er blant annet Husbanken og Statens pensjonskasse ved kredittbeslutninger, kommuner som vurderer startlån, kredittopplysningsforetak, og Norges Bank, Finanstilsynet og SSB til analyse og statistikk.

Slik senker du ubrukte kredittrammer

Ubrukte rammer er den enkleste gjelden å «betale ned», fordi du ikke skylder noe på dem. Slik går du frem:

1. Finn alle rammene. Logg inn og noter hvert kredittkort, butikkort og hver rammekreditt med ramme og saldo.
2. Bestem hvilke du trenger. De fleste klarer seg med ett kort. Kort med høy årsavgift eller som du aldri bruker, er gode kandidater til å sies opp.
3. Kontakt långiveren. Gjeldsregisteret kan ikke avslutte eller endre noe for deg. Du må be den enkelte banken eller kortutstederen om å si opp kortet eller senke rammen.
4. Sjekk at endringen er registrert. Ifølge Gjeldsregisteret fjernes et avsluttet kort omgående når långiveren har rapportert det. Logg inn igjen og kontroller at det har skjedd.

Et kort med saldo må betales ned før det kan avsluttes helt, men du kan ofte be om at rammen senkes til omtrent saldoen. Har du dyr kortgjeld du ikke klarer å betale ned, kan det være aktuelt å samle den i ett rimeligere lån. Les mer i guiden om refinansiering, og se hva som gjelder for kredittkort.

Merk også: utlånsforskriften gjelder ikke for innvilgelse av kredittkort når de samlede kredittkortrammene dine ikke overstiger 30 000 kroner. Over denne grensen gjelder kravene fullt ut.

Når opplysningene er feil

Gjeldsregisteret kan ikke endre data manuelt på forespørsel fra privatpersoner. Er et lån eller en ramme feil – for eksempel et kort du har sagt opp, eller en saldo som ikke stemmer – må du kontakte finansforetaket som har rapportert opplysningen. Foretaket har plikt til å rapportere endringer uten ugrunnet opphold.

Når gjelden er innfridd og en eventuell kredittramme er avviklet, skal opplysningene slettes. Registeret skal altså ikke vise gamle, nedbetalte lån. Ser du et lån du har innfridd for lenge siden, er det et tegn på at noe ikke er rapportert riktig.

Er du uenig med långiveren om hva du skylder, kan Finansklagenemnda behandle klager mot banker og finansieringsforetak som er tilsluttet ordningen. Hjelpen er gratis.

Bruk oversikten til en plan

En liste over gjeld er bare et startpunkt. Den blir nyttig når du bruker den til å bestemme hva som skal betales først. Sorter lånene etter effektiv rente, og legg ekstra innbetalinger på det dyreste lånet først. Sett samtidig opp et budsjett, slik at du vet hvor mye du kan betale hver måned uten å bygge opp ny kortgjeld. Steg-for-steg-planen finner du i artikkelen om gjeld.

Ser du at gjelden er større enn du klarer å betjene, er NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning gratis og tilgjengelig for alle. Du når den på 55 55 33 39 på hverdager mellom kl. 9 og 15, eller via NAV-kontoret der du bor. Ta med utskriften fra Gjeldsregisteret når du snakker med en rådgiver – den sparer mye tid.

Før du søker lån: en sjekkliste

Bruk registeret aktivt før du sender en lånesøknad. Det tar et kvarter og kan spare deg for et avslag:

• Summer usikret gjeld og rammer. Legg sammen saldoene og de ubrukte rammene. Det er dette tallet banken ser, ikke bare det du faktisk skylder.
• Legg til sikret gjeld. Boliglån, billån og studielån står ikke i registeret, men de inngår i samlet gjeld når banken vurderer deg, og du må oppgi dem. Regn ut samlet gjeld og sammenlign med fem ganger årsinntekten din.
• Rydd før du søker. Si opp kort du ikke bruker, og vent til endringen er registrert før du søker. Da blir vurderingen gjort på riktig grunnlag.
• Søk om det du faktisk trenger. Et lavere lånebeløp er lettere å få innvilget og koster mindre i renter.
• Sjekk betalingsanmerkninger. De står ikke i Gjeldsregisteret, men hos kredittopplysningsbyråene. En anmerkning gjør det svært vanskelig å få usikret lån.

Gjeldsregisteret og refinansiering

Oversikten er særlig nyttig når du vurderer å samle gjeld. Står det flere forbrukslån og kredittkort med høy rente på deg, kan ett lån med lavere effektiv rente redusere totalkostnaden. Utlånsforskriften § 14 har et eget unntak for refinansiering: banken kan innvilge et nytt lån som erstatter forbrukslån selv om du ikke oppfyller kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad eller nedbetalingstid – men bare hvis det nye lånet ikke er større enn gjelden det erstatter, og ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader.

Med listen fra registeret ser du nøyaktig hvilke lån som skal innfris, og kan kontrollere etterpå at de faktisk er avsluttet. Gjør det. Et vanlig problem etter refinansiering er at kredittkortene blir stående åpne med full ramme, og da teller de fortsatt mot deg ved neste søknad. Les mer i artikkelen om å samle lån.

Vanlige misforståelser

• «Står jeg i Gjeldsregisteret, har jeg en anmerkning.» Nei. Alle med usikret gjeld er registrert. Det sier ingenting om at du har betalt for sent.
• «Et nedbetalt lån henger igjen.» Nei. Når lånet er innfridd og rammen avviklet, skal opplysningene slettes. Registeret viser ikke historikk.
• «Gjeldsregisteret kan slette kortet mitt.» Nei. Bare långiveren kan avslutte en kreditt. Registeret viser det långiveren rapporterer.
• «Gjeldsregisteret viser all gjeld.» Nei. Sikret gjeld, studielån og offentlige krav er ikke med.

Gjeldsregisteret for privatpersoner og for bedrifter

Innsynstjenesten for privatpersoner er gratis og laget for at du skal se din egen gjeld. Banker, finansforetak og andre med lovlig tilgang får opplysningene gjennom egne bedriftsløsninger, som prises separat. Hvem som kan motta opplysningene, er regulert i gjeldsinformasjonsloven med forskrift. Du kan altså ikke slå opp en annen persons gjeld, og ingen andre kan slå opp din uten et lovlig grunnlag.