Gjeldsordning: vilkår, søknad og livet i fem år

Hva er gjeldsordning?

Gjeldsordning er en ordning etter gjeldsordningsloven som skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over økonomien igjen. I stedet for at hver kreditor jager sitt eget krav, blir all gjelden samlet i én plan. Du betaler så mye du klarer i en fast periode, og det du ikke klarer å betale, kan bli slettet når perioden er over.

Ordningen er ikke et lån og ikke en refinansiering. Ingen bank betaler ut penger til deg. Det er en rettslig prosess som starter hos namsfogden, og som kan ende med en avtale med kreditorene eller en avgjørelse i tingretten. Denne siden forklarer reglene slik de står i loven i oktober 2026. Den er ment som generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning for din situasjon.

Hvem kan få gjeldsordning?

Loven gjelder for fysiske personer, altså privatpersoner. Gjeld fra egen næringsvirksomhet stenger som hovedregel ute, men loven har unntak. Det sentrale vilkåret står i § 1-3: du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Det holder ikke at du har en tung periode, for eksempel noen måneder uten jobb. Namsfogden og retten ser på om inntekten din, også fremover, realistisk ikke vil dekke gjelden innen rimelig tid.

Ifølge NAV er det ingen krav til hvor stor gjelden må være, og ingen krav til inntekt. Du kan også søke mer enn én gang. Loven setter likevel noen grenser:

• Tidligere gjeldsordning: Har du fullført en gjeldsordning før, må det som hovedregel ha gått fem år før en ny kan åpnes (§ 1-4).
• Illojal opptreden: Åpning skal nektes hvis omstendighetene rundt gjelden eller opplysningene du har gitt, gjør det illojalt, eller hvis en ordning åpenbart vil virke støtende overfor andre skyldnere eller samfunnet. Det legges blant annet vekt på om gjelden er stiftet kort tid før søknaden (§ 1-4).
• Bosted: For skyldnere som bor utenfor Norge, gjelder egne vilkår.

Mange spør om gjeldsordning er mulig med uføretrygd. Uføretrygd regnes som inntekt på samme måte som lønn, og siden loven ikke har noe krav til inntektens størrelse, kan også den som lever av trygd søke. Spørsmålet er det samme for alle: Er du varig ute av stand til å betale det du skylder?

Frivillig og tvungen gjeldsordning

Loven skiller mellom to veier, og de fleste saker starter på den første.

Frivillig gjeldsordning: Etter at kreditorene har meldt kravene sine, skal du, eller den som hjelper deg, lage et forslag til ordning (§ 4-1). Forslaget kan gå ut på at du får utsettelse, at renter og omkostninger faller bort, eller at hele eller deler av gjelden ettergis. Forslaget er vedtatt når alle kreditorene som berøres, har godtatt det. En kreditor som ikke protesterer innen fristen, regnes som å ha godtatt forslaget (§ 4-12).

Tvungen gjeldsordning: Hvis du og kreditorene ikke blir enige, kan du be tingretten om tvungen gjeldsordning (§ 5-1). Retten innkaller deg og de kjente kreditorene til muntlig forhandling om forslaget ditt (§ 5-3). Perioden skal da være fem år. Retten kan fastsette en annen lengde av tungtveiende grunner, men den kan ikke overstige ti år, og mer enn åtte år brukes bare i helt spesielle tilfeller (§ 5-2).

Også en frivillig ordning har normalt en periode på fem år (§ 4-2). Det er dette som skiller norsk gjeldsordning fra for eksempel den finske, der perioden ofte er kortere.

Slik søker du om gjeldsordning

Søknaden sendes til namsfogden i kommunen der du bor (§ 2-1). Mange kaller fortsatt dette kontoret namsmannen, og du finner det ofte omtalt slik på eldre nettsider, men lovteksten bruker i dag ordet namsfogden. Søknaden skal inneholde opplysninger om inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger. Er du gift eller samboer, skal du gi de samme opplysningene om ektefellen eller samboeren.

Slik går du frem i praksis:

1. Få oversikt. Hent utskrift av den usikrede gjelden din hos et gjeldsinformasjonsforetak, for eksempel Gjeldsregisteret, og samle brev fra kreditorer, inkassoselskaper og namsfogden.
2. Kontakt NAV. Kommunen skal så langt det er mulig hjelpe deg med å finne en løsning uten rettssak (§ 1-5). I praksis gjøres dette gjennom NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning, som også kan hjelpe deg med selve søknaden.
3. Prøv en utenrettslig løsning først. Ofte vil en rådgiver først forsøke å forhandle med kreditorene. Lykkes ikke det, går saken videre som søknad om gjeldsforhandling.
4. Send søknaden. Namsfogden har plikt til å gi deg den veiledningen du trenger for å gjennomføre en gjeldsforhandling (§ 2-2).
5. Åpning. Er vilkårene oppfylt, åpner tingretten gjeldsforhandling. Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan namsfogden åpne den selv (§ 3-1).

Mens gjeldsforhandlingen pågår, har du plikter etter § 3-5. Du skal sette av inntekt som overstiger det du trenger til nødvendig livsopphold, og du kan ikke selge eller pantsette eiendeler eller ta opp ny gjeld uten samtykke fra namsfogden. Samtykke til ny gjeld kan bare gis for refinansiering, boligformål eller helt nødvendige varer og tjenester.

Hva du beholder å leve av

Under gjeldsordningen har du rett til å beholde så mye av inntekten som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din (§ 4-3). Her brukes de samme livsoppholdssatsene som ved utleggstrekk. Fra 1.7.2026 er satsene per måned:

Satsene dekker ikke boutgifter. Husleie, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter og felleskostnader kommer i tillegg. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes derimot ikke som boutgifter, og må dekkes av livsoppholdssatsen. Satsene justeres hvert år per 1. juli.

Regneeksempel: hva går til kreditorene?

Det finnes ingen offisiell gjeldsordning-kalkulator, fordi namsfogden lager et budsjett ut fra din situasjon. Men du kan gjøre et grovt anslag selv. Tenk deg en enslig person uten barn med 26 000 kroner i månedlig nettoinntekt og 8 500 kroner i husleie:

• Nettoinntekt: 26 000 kr
• Minus husleie: 8 500 kr
• Minus livsoppholdssats for enslig: 11 388 kr
• Igjen til kreditorene: 6 112 kr i måneden

Over fem år, det vil si 60 måneder, blir det 6 112 × 60 = 366 720 kroner. Har personen 600 000 kroner i usikret gjeld, får kreditorene altså rundt 61 prosent av kravene. De resterende 233 280 kronene blir ikke betalt, og ved en tvungen ordning er skyldneren fri for den gjelden når perioden er fullført. Eksemplet forutsetter at inntekt og husleie er uendret i hele perioden, og at namsfogden ikke godkjenner andre nødvendige utgifter. NAV har et budsjettskjema og et hjelpeskjema for fordeling til kreditorene som du kan bruke til et mer presist anslag.

Livet i gjeldsordningsperioden

Fem år er lang tid, og det er lurt å vite hva hverdagen innebærer før du søker.

• Budsjettet er fast. Ifølge NAV lager namsmyndigheten et budsjett som du må følge. Det du har over livsopphold og boutgifter, går til kreditorene.
• Betalingsanmerkning. Du får automatisk en betalingsanmerkning. Opplysninger om en registrert gjeldsordning kan brukes av kredittopplysningsforetak så lenge ordningen varer.
• Ny gjeld er i praksis utelukket. Med en registrert gjeldsordning vil en långiver som foretar en grundig kredittvurdering, normalt avslå.
• Endringer kan tas opp. Hvis det skjer noe du ikke kunne forutse, for eksempel at inntekten faller varig, kan du be retten om å endre ordningen (§ 6-1).
• Sosialhjelp er ikke stengt. Gjeldsordning er ikke til hinder for at du får stønad etter sosialtjenesteloven (§ 1-6).

Perioden er stram, men forutsigbar: Inkassobrev og trekk fra flere kreditorer erstattes av én plan med en tydelig sluttdato.

Hva skjer når perioden er over?

Ved tvungen gjeldsordning er du ved utløpet av perioden fri for annen gjeld som var omfattet av ordningen (§ 5-2). Ved en frivillig ordning står det i avtalen hva som skjer med restgjelden. NAV skriver at du som hovedregel er gjeldfri etter perioden, med unntak av gjeld som er sikret med pant i boligen. Har du beholdt boligen, betaler du altså fortsatt på boliglånet.

Opplysningene om en registrert gjeldsordning kan brukes i kredittopplysning så lenge ordningen varer. Mange spør om lån etter gjeldsordning. Det finnes ingen regel som forbyr det, men långiveren skal fortsatt vurdere om du har tilstrekkelig betalingsevne, og bankene må følge utlånsforskriften. Det mest realistiske første steget er ofte å bygge opp en buffer og en ryddig betalingshistorikk, ikke å søke nytt lån.

Gjeldsordning eller andre løsninger?

Gjeldsordning er det siste trinnet, ikke det første. Før det kan det være mulig å få en betalingsavtale med kreditorene, å få renter eller gebyrer slettet, eller å selge eiendeler. Har du fortsatt god betalingsevne, kan en refinansiering av dyr gjeld være et alternativ, men bare hvis du faktisk kan betjene det nye lånet. For en oversikt over hva som skjer når regninger ikke blir betalt, se siden om inkasso og siden om betalingsanmerkning. Den viktigste lenken er likevel siden om gratis gjeldsrådgivning hos NAV: der kan en rådgiver se på hele situasjonen din og si om gjeldsordning er riktig vei.