Inkasso: fra purring til rettslig inndriving

Hva er inkasso?

Inkasso betyr at noen driver inn et pengekrav som har forfalt, altså en regning du ikke har betalt innen fristen. Inkassoloven skiller mellom kreditoren som gjør dette selv, og inkassovirksomhet, som er å drive inn forfalte krav for andre som næring. Et inkassoselskap må være registrert i Foretaksregisteret og ha tillatelse fra Finanstilsynet (inkassoloven § 4). Hvordan du sjekker et selskap, og hva det har lov til, står på siden om inkassoselskaper.

Reglene i denne artikkelen er de som gjelder i Norge i oktober 2026, etter inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften. Artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning i din sak.

Hvordan fungerer inkasso? Trinn for trinn

1. Fakturaen forfaller. Har du ikke betalt innen forfallsdatoen, kan kreditor kreve forsinkelsesrente i tillegg til beløpet.
2. Purring. Kreditor sender en påminnelse. Gebyret er 38 kroner. Skal kreditor kunne ta gebyr for et nytt varsel senere, må den første purringen ha gitt deg minst 14 dagers frist.
3. Inkassovarsel. Før selve inkassotiltakene starter, skal du ha fått et skriftlig inkassovarsel med betalingsfrist på minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Gebyret er 38 kroner.
4. Betalingsoppfordring. Betaler du ikke, sender inkassoselskapet en skriftlig betalingsoppfordring med ny frist på minst 14 dager (§ 10). Der skal du få mulighet til å betale eller til å komme med innsigelser mot kravet. Fra nå av kan inkassosalær påløpe.
5. Rettslig inkasso. Før inkassoselskapet kan gå til rettslig inndriving, må det ha sendt betalingsoppfordring og vurdert om kravet er rettmessig (§ 11). Rettslig inndriving kan føre til utlegg, for eksempel trekk i lønn eller pant i eiendeler.

For samme krav kan det tas gebyr enten for to purringer og én betalingsoppfordring, eller for én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring. Ikke alle tre typer brev kan altså faktureres om og om igjen.

Gebyrer og salær du kan bli krevd for

Alle beløpene i inkasso er knyttet til inkassosatsen, som er 750 kroner fra 1.1.2026 etter en forskriftsendring i desember 2025 (tidligere 700 kroner). Purregebyret og gebyret for inkassovarsel er en tjuedel av satsen, avrundet til 38 kroner. Sender kreditor betalingsoppfordringen selv, er gebyret tre tjuedeler av satsen, avrundet til 113 kroner.

Når et inkassoselskap overtar, kan det kreve inkassosalær. Det høyeste salæret mot en forbruker avhenger av hovedstolen. I enkle saker går skalaen fra 0,25 ganger inkassosatsen for krav til og med 500 kroner, opp til 7,2 ganger satsen for krav over 250 000 kroner. Er fristen i betalingsoppfordringen oversittet med mer enn 28 dager, regnes saken som tyngre, og salæret kan bli det dobbelte. Avtaler du en nedbetalingsordning med mer enn fire avdrag, kan det i tillegg kreves inntil 1,5 ganger satsen. Med 750 kroner blir det 1 125 kroner. Noen eldre sider oppgir fortsatt 1 050 kroner, men det var regnet ut fra 2025-satsen.

Regneeksempel: En strømregning på 400 kroner blir ikke betalt. Etter én purring (38 kr) og ett inkassovarsel (38 kr) går saken til inkasso. Lett salær for et krav under 500 kroner er høyst 0,25 × 750 = 187,50 kroner. Går det mer enn 28 dager etter fristen i betalingsoppfordringen, kan salæret dobles til 375 kroner. Da kan gebyrer og salær bli 38 + 38 + 375 = 451 kroner, altså mer enn selve regningen, og forsinkelsesrenten kommer i tillegg. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, slipper du salæret helt (§ 17).

Slik leser du et inkassobrev

Et inkassobrev kan virke uoversiktlig, men det inneholder noen faste deler. Gå gjennom dem én etter én før du betaler eller protesterer:

• Hovedstolen: det opprinnelige beløpet på fakturaen. Sjekk at det stemmer med regningen du fikk.
• Hvem kravet gjelder: navnet på den opprinnelige kreditoren og fakturanummeret eller avtalen kravet bygger på.
• Renter: forsinkelsesrente fra forfallsdato. Finanstilsynet har i tilsyn funnet at skyldnere er avkrevd for høye forsinkelsesrenter, så det er verdt å se på perioden og beløpet.
• Gebyrer og salær: kontroller at gebyrene ikke overstiger 38 kroner per purring eller varsel, og at salæret passer med satsene over.
• Fristen: minst 14 dager både i inkassovarselet og i betalingsoppfordringen.
• Betalingsinformasjon: kontonummer og KID. Er du i tvil om brevet er ekte, kontakt den opprinnelige kreditoren på kjente kontaktopplysninger før du betaler.

Er noe uklart, kan du be inkassoselskapet om en spesifikasjon av kravet før du betaler. Skriv spørsmålet ditt i en e-post eller et brev, slik at du har dokumentasjon på at du tok kontakt innen fristen.

Når du er uenig i kravet

Mener du at kravet er feil, at det allerede er betalt, at beløpet er for høyt eller at varen eller tjenesten var mangelfull, skal du si fra med en gang. Gjør det skriftlig til den som krever deg, og ta vare på en kopi. Innsigelser du sender til inkassoselskapet, har samme virkning som om du hadde sendt dem til kreditor (§ 13).

• Kravet blir omtvistet. Ifølge Finanstilsynet skal kravet anses som omtvistet hvis klagen ikke er åpenbart grunnløs, og da kan inkassoselskapet ikke drive ordinær inkasso på det.
• Uenigheten avgjøres rettslig. Et omstridt krav kan bringes inn for rettslig avgjørelse, for eksempel i forliksrådet, uten at stegene i §§ 9–11 må følges først (§ 12).
• Ingen kredittopplysning på omstridte krav. Opplysninger fra omtvistede krav kan ikke brukes i kredittopplysning (kredittopplysningsloven § 11).
• Kostnader du ikke skal betale. Hadde du innsigelser som rimeligvis burde vært vurdert før inndrivingen startet, kan kreditor ikke kreve dekning for kostnadene (§ 17).

Er du ikke enig i hvordan inkassoselskapet har behandlet saken, kan du klage til Finansklagenemnda Inkasso. Nemnda ser på hvordan selskapet har opptrådt, ikke på om selve kravet er riktig, og hjelpen er gratis. Forbrukerrådet har klagemaler du kan bruke. Finanstilsynet fører tilsyn med bransjen, men behandler ikke enkeltklager.

Når inkasso blir en betalingsanmerkning

Et inkassovarsel gir ikke betalingsanmerkning i seg selv. Etter kredittopplysningsloven § 10 kan inkassoopplysninger om forbrukere først brukes én måned etter at inkassoselskapet har sendt varsel om rettslig inndriving. Ifølge Skatteetaten kan du også få betalingsanmerkning når det er besluttet utlegg, ved trekk i inntekten, når det er tatt pant i eiendeler, ved konkurs og ved gjeldsordning. En anmerkning kan brukes i høyst fire år, og når kravet er betalt, skal den ikke lenger brukes. Les mer på siden om betalingsanmerkning.

Sjekke inkasso: få oversikt over sakene dine

Har du flere krav og mister oversikten, finnes det noen steder å starte:

• Brevene og e-postene dine. Inkassovarsel og betalingsoppfordring skal opplyse om kravet, hvem kreditor er og fristene.
• Gjeldsregisteret. Viser usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort, men ikke ubetalte regninger hos inkasso. Se siden om Gjeldsregisteret.
• Inkassoregisteret. NAV nevner en utskrift herfra blant papirene du bør ta med til gjeldsrådgiveren. Det er en privat tjeneste med en gratis grunnversjon og betalte tillegg, og den oppgir ikke om alle inkassoselskaper er med.
• Gjenpartsbrev og innsyn. Når noen henter kredittopplysninger om deg, skal du få et gratis gjenpartsbrev, og du kan be om innsyn i hva som er utlevert de siste seks månedene.

Hvis du ikke klarer å betale

Ignorer ikke brevene. Kostnadene øker for hvert trinn, og en rettslig sak gir både mer kostnader og risiko for betalingsanmerkning. Kontakt inkassoselskapet og be om en nedbetalingsavtale du faktisk klarer å holde, men husk at en avdragsordning med mer enn fire avdrag kan gi et tillegg. Prioriter regninger for bolig og strøm.

Har du flere inkassosaker samtidig, er det på tide å få hjelp. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis og kan nås på 55 55 33 39 på hverdager kl. 9–15. Rådgiveren kan hjelpe deg med å lage et budsjett og forhandle med kreditorene. Se siden om gratis gjeldsrådgivning. Er gjelden for stor til å betales innen rimelig tid, kan gjeldsordning være neste steg.

Et nytt lån for å betale inkassogjeld er sjelden løsningen. Med inkassosaker eller betalingsanmerkninger vil en långiver som gjør en grundig kredittvurdering, ofte avslå, og et dyrt lån kan gjøre situasjonen verre.

Inkasso i Norge i tall

Inkasso er en stor bransje. Ifølge Finanstilsynets årsrapport for 2024 hadde 70 foretak tillatelse til å drive inkasso ved utgangen av 2024, og seks av dem var oppkjøpsforetak, altså selskaper som kjøper forfalte krav og driver dem inn selv. Bransjen drev inn til sammen 46,5 milliarder kroner i 2023. Kreditorer som driver inn egne krav, for eksempel en butikk som purrer på sine egne fakturaer, er ikke underlagt Finanstilsynets tilsyn.

God inkassoskikk

Inkassoselskaper skal opptre i samsvar med god inkassoskikk. Det betyr at de ikke kan bruke metoder som utsetter deg for urimelig press, skade eller ulempe (inkassoloven § 8). Bryter selskapet reglene, mister kreditor retten til inkassosalæret, men selve gjelden forsvinner ikke. Hva dette betyr i praksis, for eksempel når selskapet kan ringe deg, står på siden om inkassoselskaper.

Ny inkassolov: vedtatt, men ikke i kraft

Stortinget har vedtatt en ny inkassolov, lov 22. mai 2026 nr. 19. Den skal erstatte inkassoloven fra 1988, men trer i kraft først når Kongen bestemmer, og datoen er ikke fastsatt. Inntil da gjelder reglene i denne artikkelen. Vi oppdaterer siden når den nye loven har fått en ikrafttredelsesdato.