Hva er et forbrukslån?
Et forbrukslån er et lån du får uten å stille noe som pant, verken bolig, bil eller annet. Du låner et fast beløp, får pengene på konto og betaler tilbake med renter i faste terminer. Navnet kommer av at lånet ofte brukes til forbruk, altså kjøp av varer og tjenester, i motsetning til boliglån og billån, der lånet er knyttet til en bestemt eiendel.
Siden långiveren ikke kan ta noe pant hvis du slutter å betale, er det inntekten og betalingsevnen din som er sikkerheten. Det er derfor renten er høyere, og derfor sjekker långiveren økonomien din grundig før du får svar. Du kan også se ordet usikret lån eller lån uten sikkerhet; det betyr det samme.
Forbrukslån er en type kreditt. Andre typer usikret kreditt er kredittkort og andre rammekreditter, der du har en ramme du kan bruke av igjen og igjen. Et forbrukslån er derimot et nedbetalingslån: Når det er betalt ned, er det ferdig.
Slik fungerer nedbetalingen
Etter utlånsforskriften skal et forbrukslån betales ned hver måned og være ferdig nedbetalt innen fem år. Det kan skje på to måter:
- Annuitetslån: Du betaler samme beløp hver måned. I starten går mye av beløpet til renter, og etter hvert går mer til å betale ned selve lånet. Dette er det vanligste.
- Serielån: Du betaler ned like mye av lånet hver måned, pluss renter av det som er igjen. Månedsbeløpet er høyest i starten og synker over tid.
I tillegg kommer gebyrer. Et etableringsgebyr betales én gang når lånet opprettes, og et termingebyr legges på hver månedlige betaling. Långiveren kan ikke kreve andre gebyrer enn dem som står skriftlig i avtalen.
Ord du møter i et lånetilbud
- Kredittbeløp: beløpet du faktisk får til disposisjon.
- Kredittkostnader: alt lånet koster deg utover kredittbeløpet, altså renter og gebyrer.
- Totalbeløp: kredittbeløpet pluss kredittkostnadene, eller alt du betaler tilbake til sammen.
- Termin: én betaling, som regel hver måned.
- Restgjeld: det du fortsatt skylder på et gitt tidspunkt.
- Representativt eksempel: et eksempel i markedsføringen som viser hva et typisk lån hos långiveren koster, med effektiv rente, beløp, løpetid og totalbeløp.
- Standardisert kredittopplysningsskjema: et skjema med samme oppsett hos alle långivere, som du skal få før du inngår avtalen. Det gjør det mulig å sammenligne tilbud punkt for punkt.
Hva koster et forbrukslån? Et regneeksempel
Ta et tenkt forbrukslån på 100 000 kroner som skal betales ned over fem år. Vi antar en effektiv rente på ca. 14,0 prosent, som her kommer av en nominell rente på 12 prosent, et etableringsgebyr på 950 kroner og et termingebyr på 40 kroner i måneden. Tallene er bare et eksempel:
- Månedsbeløp inkludert termingebyr: ca. 2 264 kroner i 60 måneder.
- Totalt betalt tilbake, inkludert etableringsgebyr: ca. 136 817 kroner.
- Kostnaden for å låne 100 000 kroner: ca. 36 817 kroner.
Av dette er rundt 33 467 kroner renter og 3 350 kroner gebyrer. Uten gebyrene ville den effektive renten vært ca. 12,7 prosent. Gebyrene løfter altså den effektive renten med over ett prosentpoeng. Det er derfor den effektive renten, ikke den nominelle, er tallet som viser hva lånet koster deg. Eksemplet forutsetter like store terminbeløp og at renten ikke endres. De fleste forbrukslån har flytende rente, så kostnaden kan bli høyere hvis renten stiger.
Vil du regne på andre beløp og løpetider, kan du bruke forbrukslånkalkulatoren. Lurer du på hvordan de to rentene henger sammen, se nominell og effektiv rente.
Annuitet eller serie: hva betyr det for prisen?
Valget mellom annuitet og serie påvirker hvor mye du betaler i renter. Med de samme 100 000 kronene, 12 prosent nominell rente og fem års løpetid som i eksempelet over, blir rentene omtrent slik (uten gebyrer):
- Annuitetslån: ca. 2 224 kroner hver måned, ca. 33 467 kroner i renter totalt.
- Serielån: ca. 2 667 kroner første måned, synkende til ca. 1 683 kroner siste måned, ca. 30 500 kroner i renter totalt.
Serielånet blir rundt 3 000 kroner billigere fordi du betaler ned lånet raskere i starten. Til gjengjeld er det tyngst de første månedene. De fleste forbrukslån tilbys som annuitetslån, men det er verdt å vite at et høyere månedsbeløp tidlig gir lavere rentekostnad.
Hvordan få forbrukslån?
For å ta opp forbrukslån søker du hos en bank eller et finansieringsforetak, eller via en lånemegler. Långiveren skal gjøre en grundig vurdering av om du kan betale tilbake, og skal si nei hvis det ikke er sannsynlig. I vurderingen inngår inntekt, faste utgifter, forsørgeransvar og all annen gjeld. Utlånsforskriften setter i tillegg noen faste rammer: Samlet gjeld skal som hovedregel ikke være mer enn fem ganger årsinntekten, og du må tåle at renten på all gjelden stiger med 3 prosentpoeng.
Usikret gjeld er registrert hos gjeldsinformasjonsforetakene, og långiveren henter opplysningene derfra når du har gitt samtykke. Har du betalingsanmerkninger, er det svært vanskelig å få et forbrukslån. Hvordan du sammenligner tilbudene du får, forklarer vi i guiden om forbrukslån.
Hvem gir forbrukslån?
I Norge kan bare banker, kredittforetak og finansieringsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven drive utlån. Mange av aktørene som tilbyr forbrukslån, er spesialiserte banker som bare driver med usikret kreditt. Lånemeglere formidler søknaden videre til slike långivere, og må selv ha tillatelse fra Finanstilsynet for å formidle lån til forbrukere. Du kan slå opp både långivere og meglere i Finanstilsynets virksomhetsregister før du søker.
Et forbrukslån påvirker fremtidige lån
Et forbrukslån er ikke bare en kostnad i dag. Det teller med i den samlede gjelden din så lenge det løper. Søker du boliglån senere, ser banken på all gjelden din opp mot grensen på fem ganger inntekten, og den tester om du tåler høyere rente på hele gjelden. Et forbrukslån på noen titusener kan derfor redusere hvor mye du får låne til bolig. Det samme gjelder ubrukte kredittkortrammer, som regnes som om de var fullt brukt. Planlegger du å kjøpe bolig de neste årene, er det lurt å betale ned forbruksgjeld først og si opp kredittkort du ikke trenger.
Forbrukslån eller billån?
Skal du kjøpe bil, er et billån som regel billigere enn et forbrukslån. Ved et billån har långiveren salgspant i bilen, og pantet må registreres i Løsøreregisteret for registrerte kjøretøy. Med pant er risikoen lavere for långiveren, og renten blir vanligvis lavere. Ulempen er at du ikke kan selge bilen uten samtykke fra den som har pantet. Et forbrukslån gir deg full frihet over bilen, men du betaler for den friheten gjennom en høyere rente. Les mer om billån.
Kredittkort eller forbrukslån?
Et kredittkort kan være billigst hvis du betaler hele saldoen før den rentefrie perioden er over. Blir saldoen stående, er renten på kredittkort ofte høyere enn på et forbrukslån, og det er lett å bli værende i gjelden når du bare betaler minstebeløpet. Et forbrukslån har en fast plan for når gjelden er borte. Tommelfingerregelen er derfor:
- Kortvarige kjøp du kan betale innen fristen: kredittkort kan fungere.
- Større beløp som tar flere år å betale: et nedbetalingslån gir mer kontroll.
- Har du allerede kredittkortgjeld som ikke går ned, kan det være aktuelt å se på refinansiering av kredittkortgjeld.
Uansett om du bruker kort eller lån, regnes ubrukte kredittrammer med når en långiver vurderer deg senere.
Sparing: alternativet uten renter
Det billigste alternativet til et forbrukslån er å spare opp pengene. Kan du sette av 2 000 kroner i måneden, har du 24 000 kroner på et år, uten å ha betalt én krone i renter. Sammenlignet med regneeksempelet over, der lånet koster rundt 36 800 kroner, er forskjellen stor. Sparing passer ikke når noe haster, men det passer for mye av det folk låner til: ferier, elektronikk, møbler og oppgraderinger som kan vente noen måneder.
En buffer på sparekonto gjør også at du slipper å låne neste gang vaskemaskinen eller bilen svikter. Mange setter opp en fast overføring til sparekontoen samme dag som lønnen kommer, slik at sparingen skjer før pengene brukes på annet. Selv et lite beløp hver måned bygger en buffer som kan erstatte et lite forbrukslån senere. Sammenlign det med at et lån på 20 000 kroner med høy effektiv rente kan koste flere tusen kroner bare i renter og gebyrer.
Når du bør si nei til et forbrukslån
- Når lånet skal dekke vanlige månedlige utgifter. Da har du et budsjettproblem som lånet gjør større.
- Når du ikke vet hvordan du skal betale det tilbake. Regn på månedsbeløpet med høyere rente enn i dag.
- Når du allerede sliter med gjeld. Et nytt lån fjerner ikke betalingsanmerkninger eller inkassosaker.
- Når noen presser deg. Et lån du tar opp for andre, er ditt ansvar alene.
Er du i tvil, kan du få gratis hjelp. NAV tilbyr økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) eller på ditt lokale NAV-kontor.
Hvis du har tatt opp lånet og angrer
Etter finansavtaleloven har du 14 kalenderdagers angrerett på et forbrukslån. Bruker du den, skal du betale tilbake lånebeløpet og den nominelle renten for tiden du har hatt pengene, senest innen 30 kalenderdager. Långiveren kan ikke ta gebyr for at du angrer. Du kan også betale ned lånet før tiden. Med flytende rente sier loven ikke noe om kompensasjon til långiveren, og ved fast rente kan det ikke kreves kompensasjon når restgjelden er 50 000 kroner eller mindre.
