Inkasso selskap: hva de kan gjøre, og hva de ikke kan

Hva er et inkasso selskap?

Når en regning ikke blir betalt, kan kreditor velge å purre selv eller å sette kravet bort. Et inkasso selskap, eller inkassoforetak som loven kaller det, driver ervervsmessig inn forfalte pengekrav for andre. Inkassoloven krever at foretaket er registrert i Foretaksregisteret og har tillatelse (§ 4). Finanstilsynet skiller mellom to typer:

• Fremmedinkassoforetak driver inn krav på vegne av en kreditor. Kravet tilhører fortsatt butikken, banken eller strømselskapet du skylder penger.
• Oppkjøpsforetak kjøper forfalte krav og driver dem inn i eget navn. Da er det oppkjøpsforetaket du skylder pengene til.

For å få tillatelse må foretaket blant annet ha positiv egenkapital, ha stilt sikkerhet og ha en faktisk leder med personlig inkassobevilling. Den personlige bevillingen krever minst tre års praksis fra alle sider av inkassovirksomhet. Finanstilsynet vurderer også om styret, daglig leder og den faktiske lederen er egnet.

En kreditor som driver inn egne krav, kalles egeninkasso. Det er ikke inkassovirksomhet og er ikke underlagt offentlig tilsyn. Inkassoloven gjelder likevel all inndriving av forfalte pengekrav (§ 1), så også en kreditor som purrer selv, må holde seg til gebyrene for purring og varsel.

Bransjen i tall

Ved utgangen av 2024 hadde 70 foretak tillatelse til å drive inkasso i Norge, og seks av dem var oppkjøpsforetak. Det viser Finanstilsynets årsrapport for 2024. Samme rapport oppgir at bransjen drev inn til sammen 46,5 milliarder kroner i 2023, og at foretakene har fått stadig flere saker de siste årene. Finanstilsynets tilsyn handler blant annet om hvordan kravene presenteres for skyldnerne, om gebyrene som kreves er riktige, og om hvordan foretakene håndterer klientmidler, altså pengene de driver inn for kreditorene.

Hvorfor vi ikke lister opp selskapene

Mange søker på navnet til selskapet som står i brevet de har fått. Vi har valgt å ikke lage en liste over enkeltselskaper. Tillatelser kan bli gitt, endret og trukket tilbake, selskaper kjøper hverandre og bytter navn, og en liste på en nettside kan derfor bli utdatert uten at du merker det. Den eneste oppdaterte kilden er Finanstilsynets virksomhetsregister. Navnet i brevet ditt er utgangspunktet: slå det opp der, ikke hos oss.

Slik sjekker du at selskapet og kravet er ekte

Falske inkassokrav finnes, og de ligner ofte på ekte brev. Gå gjennom disse stegene før du betaler et krav du ikke kjenner igjen:

1. Søk opp selskapet i Finanstilsynets virksomhetsregister. Registeret viser foretak med tillatelse fra Finanstilsynet. Står selskapet ikke der, betal ikke før du har undersøkt saken nærmere.
2. Sjekk organisasjonsnummeret i Foretaksregisteret. Et inkassoforetak skal være registrert der. Sammenlign navn og adresse med det som står i brevet.
3. Kontakt den opprinnelige kreditoren. Bruk kontaktopplysninger du finner selv, ikke telefonnummeret i brevet. Spør om kravet finnes og om det er satt bort til inkasso.
4. Se etter det loven krever. En betalingsoppfordring skal blant annet gi deg en frist på minst 14 dager og mulighet til å komme med innsigelser. Mangler slike opplysninger, er det et varselsignal.
5. Vær ekstra varsom ved hastverk. Krav om betaling samme dag, trusler om politi, eller et kontonummer som ikke tilhører selskapet, kan være tegn på svindel.

Får du et krav du mener er svindel, ta vare på brevet eller e-posten. Datatilsynet og politiet har informasjon om ID-tyveri dersom noen har brukt navnet ditt til å handle.

Hva et inkassoselskap har lov til

Et inkassoselskap med tillatelse kan blant annet:

• sende inkassovarsel og betalingsoppfordring med de fristene loven krever,
• kreve inkassosalær innenfor grensene i inkassoforskriften, beregnet ut fra inkassosatsen på 750 kroner,
• tilby deg en avtale om nedbetaling, med et tillegg hvis den har mer enn fire avdrag,
• gå videre med rettslig inndriving, men først etter at betalingsoppfordringen er sendt og selskapet har vurdert om kravet er rettmessig.

Satsene og trinnene er forklart i detalj på siden om inkasso.

Hva et inkassoselskap ikke har lov til

Inkassoloven § 8 sier at det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Finanstilsynet gir disse eksemplene på hva selskapet ikke kan gjøre:

• ringe deg før klokken 08.00 eller etter klokken 21.00 på hverdager,
• true med å fortelle familie, venner eller arbeidsgiver om gjelden hvis du ikke betaler,
• gi deg misvisende opplysninger om hva som skjer hvis du ikke betaler,
• bruke oppsiktsvekkende innkrevingsmetoder,
• drive ordinær inkasso på krav som åpenbart er grunnløse eller som du har bestridt.

Bryter selskapet reglene, mister kreditor retten til inkassosalæret. Selve gjelden forsvinner likevel ikke, så du må fortsatt forholde deg til hovedkravet hvis det er riktig.

Når kravet ditt er solgt

Mange blir overrasket når et brev kommer fra et selskap de aldri har handlet med. Ofte er forklaringen at den opprinnelige kreditoren har solgt kravet til et oppkjøpsforetak. Gjelden blir ikke større av at den skifter eier, og oppkjøpsforetaket må følge de samme reglene om god inkassoskikk og de samme gebyrgrensene. Finanstilsynet fører tilsyn også med disse foretakene.

I et tematilsyn med oppkjøpsforetakene fant Finanstilsynet at betalingsoppfordringen hos to foretak manglet lovpålagte opplysninger. Hos to foretak var skyldnere avkrevd for høye forsinkelsesrenter, og hos ett var det krevd for høy kompensasjon for inndrivingskostnader. Ved brudd kan Finanstilsynet gi pålegg om retting, ilegge overtredelsesgebyr eller trekke tilbake tillatelsen. Lærdommen for deg som skyldner er enkel: Regn etter. Sammenlign renter og gebyrer i brevet med den opprinnelige fakturaen og med satsene i forskriften.

Inkassoselskapet eller kreditoren: hvem tar du kontakt med?

Hvem du skal snakke med, avhenger av hva saken gjelder. Spørsmål om selve varen eller tjenesten, for eksempel en reklamasjon på et produkt eller en feil i en strømmåling, hører hjemme hos den opprinnelige kreditoren. Spørsmål om beløp, frister, gebyrer og nedbetaling tar du med inkassoselskapet som har saken. Innsigelser mot kravet kan du sende til inkassoselskapet; etter inkassoloven § 13 har de samme virkning som om du hadde sendt dem til kreditor. Er kravet solgt til et oppkjøpsforetak, er det foretaket som nå eier kravet, og som du forhandler med. Er du usikker, send innsigelsen til begge og ta vare på kopiene.

Før du tar kontakt med selskapet

En samtale med et inkassoselskap går lettere når du er forberedt. Finn frem saksnummeret fra brevet, den opprinnelige fakturaen og eventuell dokumentasjon på at du har betalt eller klaget. Skriv ned hva du vil oppnå: en utsettelse, en spesifikasjon av kravet eller en avtale om nedbetaling. Forbrukerrådet anbefaler å ta kopi av brev og skrive ned hvem du har snakket med, og det er et godt råd også her. Bekreft det viktigste fra en telefonsamtale i en e-post etterpå, slik at avtalen står skriftlig.

Avtale om nedbetaling med et inkassoselskap

De fleste inkassoselskaper tilbyr avdragsavtaler. Før du sier ja, regn på om du faktisk klarer beløpet hver måned, også når en uventet regning dukker opp. En avtale som ryker etter to måneder, gir nye kostnader og kan føre saken videre mot rettslig inndriving. Husk også at en avtale med mer enn fire avdrag kan gi et tillegg på inntil 1,5 ganger inkassosatsen, som med satsen for 2026 blir 1 125 kroner. Be om å få avtalen skriftlig, med beløp, forfallsdatoer og hva som skjer hvis du betaler for sent. Har du flere krav, er det lurt å se dem i sammenheng før du lover noe til ett av selskapene.

Inkassoselskapet og kredittopplysning

Et inkassoselskap kan ikke uten videre sørge for at du får en betalingsanmerkning. Etter kredittopplysningsloven kan opplysninger om inkassosaker mot forbrukere først brukes én måned etter at selskapet har sendt varsel om rettslig inndriving. Opplysninger fra krav du har bestridt, kan ikke brukes. Truer et selskap med anmerkning på et tidligere trinn, kan det være misvisende informasjon om følgene av ikke å betale.

Slik klager du på et inkassoselskap

Er du uenig i selve kravet, skal du si fra skriftlig til selskapet, og kravet blir da omtvistet hvis innsigelsen ikke er åpenbart grunnløs. Er du misfornøyd med hvordan selskapet har behandlet saken, går du frem slik:

1. Klag skriftlig til selskapet. Beskriv hva du mener er feil, og ta kopi av alt du sender og mottar. Forbrukerrådet har en klagemal du kan bruke.
2. Gå videre til Finansklagenemnda Inkasso. Nemnda behandler gratis klager fra forbrukere på hvordan inkassoselskapet har opptrådt. Den tar ikke stilling til om selve gjelden er riktig, og konklusjonen er rådgivende.
3. Tips Finanstilsynet. Finanstilsynet er ikke et klageorgan og avgjør ikke tvister mellom deg og selskapet, men registrerer henvendelser og kan bruke dem i tilsynet.

Er det uenighet om selve kravet, kan saken avgjøres i forliksrådet.

Når du har krav hos flere selskaper

Har du saker hos flere inkassoselskaper samtidig, er det lett å miste oversikten, og gebyrene vokser for hver sak. Lag en liste over alle kravene med selskap, kreditor, beløp og frist. Prioriter utgifter til bolig og strøm, og ta kontakt med selskapene før fristene går ut. Klarer du ikke å betale alt, kan NAVs gratis økonomi- og gjeldsrådgivning hjelpe deg med å forhandle; du når dem på 55 55 33 39. Ender en sak med utlegg, kan den gi betalingsanmerkning, og er gjelden for stor til å betales innen rimelig tid, kan gjeldsordning være et alternativ. Denne siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.

Ny inkassolov på vei

En ny inkassolov ble vedtatt i mai 2026 (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den har ikke trådt i kraft, og ingen dato er fastsatt. Reglene på denne siden bygger på inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften slik de gjelder i oktober 2026.