Hvem står bak et lånetilbud?
Når du får lånetilbud fra flere banker, er det lett å glemme at aktørene har ulike roller. Etter finansforetaksloven § 2-1 kan bare banker, kredittforetak og finansieringsforetak med tillatelse yte kreditt for egen regning. Det er en av disse du signerer låneavtalen med, og det er den som gjør kredittvurderingen og eier kravet mot deg.
En lånemegler (låneformidler) låner ikke ut penger selv. Megleren tar imot søknaden din, sender den til långivere den har avtale med, og viser deg tilbudene. Sambla og Uno Finans er eksempler: begge står i registeret som finansagentforetak, og begge skriver i vilkårene sine at de formidler lån og ikke låner ut. Ferratum er derimot merkenavnet til Multitude Bank p.l.c., en bank på Malta som låner ut selv.
Bank, kredittforetak eller finansieringsforetak
For deg som låntaker er forskjellen mindre enn navnene tilsier. Alle tre må ha tillatelse, og når de gir deg forbrukslån, gjelder finansavtaleloven. Långiveren skal gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din og skal avslå hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale. Hvilken type tillatelse foretaket har, ser du i registeroppføringen.
Noen långivere er utenlandske banker som har tillatelse i hjemlandet og driver grenseoverskridende virksomhet i Norge. Da er det tilsynet i hjemlandet som har hovedansvaret, for eksempel Malta Financial Services Authority for Multitude Bank. Det står i registeroppføringen. Les også vår guide til forbrukslån før du velger.
Slik sjekker du en långiver eller megler i virksomhetsregisteret
Finanstilsynets register heter i dag virksomhetsregisteret (tidligere konsesjonsregisteret). Det viser foretak med tillatelse og foretak som bare er registrert, blant annet låneformidlere. Slik bruker du det:
- Finn selskapets juridiske navn og organisasjonsnummer. De står normalt nederst på nettsiden eller i vilkårene. Et merkenavn som «Ferratum» er ikke alltid navnet som står i registeret.
- Søk på navnet eller org.nr. i virksomhetsregisteret og åpne oppføringen.
- Se på tillatelsestypen: «Bank», «Kredittforetak» og «Finansieringsforetak» er långivere. «Låneformidling» med tjenesten «Finansagentforetak» er en megler.
- For en megler: sjekk listen over foretak den er agent for. Långiveren i tilbudet ditt bør stå der.
- For en utenlandsk bank: sjekk at oppføringen nevner utlånsvirksomhet i Norge, og hvilket land som fører tilsyn.
Finanstilsynet tar selv forbehold om at registeret kan inneholde feil. Finner du ikke selskapet, eller stemmer ikke navn og org.nr. med det du ser på nettsiden, bør du ikke sende søknad før du vet hvorfor.
Lånemeglere: tillatelse og hva de kan gjøre
Lov om låneformidling trådte i kraft 1.7.2023, med ett års overgang for foretak som allerede drev formidling. Siden da kan låneformidling til forbrukere bare drives av foretak med tillatelse, enten som finansmeglerforetak eller som finansagentforetak med flere oppdragsgivere. Megleren kan bare formidle lån fra foretak som har tillatelse til å drive i Norge, og kan ikke bruke underagenter. Finanstilsynet regner det som forbudt underagentvirksomhet å sende søknader til en agent via et nettsted som ikke markedsfører tilbudet i agentens navn.
En megler er nyttig hvis du vil få flere tilbud med én søknad, særlig ved refinansiering av dyr gjeld. Men megleren sender bare søknaden til de långiverne den samarbeider med. Hver långiver gjør sin egen kredittvurdering, så du kan få flere gjenpartsbrev og varsler om oppslag i gjeldsinformasjonen.
Hvordan lånemeglere får betalt
Tjenesten er gratis for deg. Megleren får vederlag fra långiveren når et lån blir utbetalt. Sambla skriver i brukeravtalen at vederlaget kan variere med hvilken långiver du velger. Uno Finans skriver at provisjonen er en fast prosentsats av utbetalt beløp, at renten ikke påvirker den, og at selskapet ikke er et uavhengig mellomledd. Les meglerens egne opplysninger om vederlag før du søker, og husk at du alltid kan be om å se alle tilbudene du har fått.
Banknorden gir ikke lån og tar ikke kredittbeslutninger. Vi kan få provisjon fra enkelte partnere når du søker via oss; les slik sammenligner vi.
Sammenlign tilbudene på riktig tall
Når tilbudene kommer, se først på effektiv rente og totalbeløpet du betaler tilbake, for samme beløp og samme nedbetalingstid. Den nominelle renten viser ikke gebyrene. Forskjellen forklarer vi i nominell og effektiv rente. Långiveren skal gi deg et standardisert kredittopplysningsskjema før du signerer, og du har 14 dagers angrerett. Bruker du den, betaler du tilbake beløpet og den nominelle renten innen 30 dager.
Lån bare det du klarer å betale tilbake også hvis renten stiger. Betaler du for sent, kommer gebyrer, inkasso og til slutt betalingsanmerkning. Er økonomien allerede stram, ring NAVs gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 før du søker nytt lån.
