Hva betyr det å refinansiere forbrukslån?
Du har et forbrukslån, og du har fått eller funnet et tilbud på et nytt lån som skal betale ut det gamle. Spørsmålet er enkelt: Blir du billigere ut av det? Svaret er ikke alltid ja, selv når den nye renten er lavere. Denne siden handler om å svare riktig på akkurat det spørsmålet. Den generelle gjennomgangen av refinansiering finner du i hovedguiden om refinansiering.
Refinansiering av forbrukslån skjer som regel ved at den nye långiveren betaler restgjelden direkte til den gamle. Du kan betale tilbake et forbrukslån helt eller delvis før tiden (finansavtaleloven § 2-9). De fleste forbrukslån har flytende rente, og da har loven ingen regel om kompensasjon til den gamle långiveren. Er renten fast, kan den gamle långiveren bare kreve tapet sitt dekket når låneavtalen åpner for det, og aldri når restgjelden er 50 000 kroner eller lavere (§ 2-10).
Effektiv rente: riktig startpunkt, men ikke hele svaret
Effektiv rente er kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet. Den tar med både nominell rente og gebyrer, og er derfor bedre enn den nominelle renten når du sammenligner to tilbud. Sammenligner du lånet du har i dag med et nytt, må du likevel regne den effektive renten på det gamle lånet ut fra restgjelden og gebyrene som gjenstår, ikke bruke tallet fra da du tok det opp.
Effektiv rente har to svakheter når du skal bestemme deg:
- Den sier ingenting om hvor lenge du betaler. To lån med samme effektive rente kan ha svært ulik totalkostnad hvis løpetiden er forskjellig.
- Den sprer etableringsgebyret over hele løpetiden. På et nytt lån med lang løpetid ser gebyret lite ut i prosent, men det betales likevel fullt ut.
Derfor trenger du et tall til: hva du betaler til sammen. Mer om forskjellen mellom rentene står i forklaringen av nominell og effektiv rente.
Løpetidsfellen: et regneeksempel
Eksemplet er tenkt. Det bruker like store månedlige terminbeløp og bare gebyrene som er nevnt.
Lånet du har: 150 000 kroner igjen, 15 % nominell rente, 50 kroner i termingebyr og 36 måneder igjen. Det gir rundt 5 250 kroner i måneden, og du betaler rundt 189 000 kroner til sammen. Den effektive renten er omtrent 16,9 %.
Tilbudet: 150 000 kroner til 11 % nominell rente, 1 200 kroner i etableringsgebyr og 50 kroner i termingebyr. Långiveren lar deg velge løpetid.
Samme tilbud, to løpetider (tenkt eksempel)| Alternativ | Per måned | Effektiv rente | Betalt til sammen | Mot dagens lån |
|---|
| Beholde dagens lån, 36 mnd. | ca. 5 250 kr | ca. 16,9 % | ca. 189 000 kr | – |
| Nytt lån, 36 mnd. | ca. 4 961 kr | ca. 13,0 % | ca. 179 800 kr | ca. 9 200 kr billigere |
| Nytt lån, 60 mnd. | ca. 3 311 kr | ca. 12,7 % | ca. 199 900 kr | ca. 10 900 kr dyrere |
Legg merke til at alternativet over 60 måneder har den laveste effektive renten av alle tre, og det laveste månedsbeløpet. Likevel er det det dyreste. Grunnen er at du betaler renter i to år ekstra på en gjeld som ellers ville vært borte. Den effektive renten blir litt lavere fordi etableringsgebyret fordeles over flere år.
Lærdommen er å la løpetiden følge den gamle gjelden. Har du tre år igjen, sammenlign med et nytt lån over tre år. Trenger du lavere månedsbeløp fordi budsjettet ikke går opp, er det en annen situasjon. Da bør du vite at du betaler for den lettelsen, og regne ut hvor mye.
Gebyrfellen: når lånet er lite eller snart nedbetalt
Etableringsgebyret er en fast kostnad, mens rentebesparelsen avhenger av hvor mye og hvor lenge du skylder. Derfor lønner det seg mindre å refinansiere små lån og lån som snart er nedbetalt.
Et tenkt eksempel: Du har 40 000 kroner igjen på et forbrukslån til 14 % nominell rente, 40 kroner i termingebyr og 18 måneder igjen. Det koster rundt 45 300 kroner til sammen. Et nytt lån til 11 % med 1 200 kroner i etableringsgebyr og 50 kroner i termingebyr over de samme 18 månedene koster rundt 45 700 kroner. Renten er tre prosentpoeng lavere, men du taper rundt 370 kroner.
Har du flere slike små lån, kan det likevel lønne seg å samle dem, fordi du sparer flere termingebyrer samtidig. Det er tema i guiden om å samle små lån i ett.
Hva er den «beste» refinansieringen av forbrukslån?
Mange søker etter den billigste eller beste refinansieringen av forbrukslån. Det finnes ikke ett lån som er best for alle, fordi renten du tilbys avhenger av din egen økonomi. Det som gjør et tilbud godt for deg, kan likevel sjekkes:
- Den effektive renten er klart lavere enn den du betaler i dag, regnet på restgjelden.
- Sum betalt er lavere med samme eller kortere løpetid som i dag.
- Lånebeløpet er ikke større enn gjelden du skal innfri.
- Avtalen har ikke andre kjøp eller tjenester som vilkår. Koblingssalg er ikke tillatt (finansavtaleloven § 5-8).
- Du har fått det standardiserte kredittopplysningsskjemaet før du signerer, og gebyrene i avtalen stemmer med det. Långiveren kan ikke kreve gebyrer som ikke er skriftlig avtalt (§ 5-10).
Rekkefølgen tilbudene vises i, sier ikke noe om hvilket som passer deg. Les hvordan vi viser tilbud på siden slik sammenligner vi.
Refinansiering og utlånsforskriften § 14
Utlånsforskriften krever blant annet at samlet gjeld ikke overstiger fem ganger årsinntekten, at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng (minst 7 %), og at forbrukslån nedbetales månedlig og er nedbetalt innen fem år. For refinansiering finnes et eget unntak:
Refinansiering av forbrukslån er tillatt selv om kunden ikke oppfyller §§ 5, 6 eller 13, forutsatt at det nye lånet ikke overstiger eksisterende lån og ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader sammenlignet med å betale ned eksisterende gjeld (§ 14).
Etter ordlyden ville alternativet over 60 måneder i eksemplet over ikke oppfylle det siste vilkåret, fordi det øker samlede kostnader. Unntaket gir heller ingen rett til å låne mer eller til å få ja. Långiveren skal fortsatt gjøre en grundig kredittvurdering og avslå hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale (finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4).
Samle dyre forbrukslån eller ta dem ett og ett?
Har du flere forbrukslån, trenger du ikke refinansiere alle. Ranger dem etter effektiv rente på restgjelden, og vurder de dyreste først. Et lån med lav rente og kort tid igjen kan godt få gå sin gang. Har du i tillegg kredittkortgjeld, er den ofte dyrest; se egen guide om refinansiering av kredittkort.
Før du søker, hent oversikt over usikret gjeld gratis hos et gjeldsinformasjonsforetak, for eksempel Gjeldsregisteret. Da vet du nøyaktig hvilke beløp som skal innfris, og långiveren ser de samme tallene.
Slik gjør du sammenligningen selv
- Finn restgjeld, nominell rente, termingebyr og antall måneder igjen på dagens lån.
- Regn ut hva du betaler til sammen hvis du beholder lånet: månedsbeløp ganger antall måneder, pluss gebyrer.
- Be om tilbud på nytt lån med samme løpetid som det gamle. Regn ut det samme, og legg til etableringsgebyret.
- Sjekk om det er kostnader ved å innfri det gamle lånet, særlig hvis det har fast rente.
- Gjør regnestykket én gang til med den løpetiden du faktisk vurderer, og se hva forskjellen koster.
Den enkleste måten er å bruke forbrukslånkalkulatoren for begge lånene. Når du har signert, har du 14 kalenderdagers angrerett. Angrer du, må lånebeløpet og den nominelle renten betales tilbake innen 30 kalenderdager, så det er ikke gratis hvis pengene allerede er brukt til å innfri det gamle lånet.
Overgangen fra gammelt til nytt lån
Selve byttet er et punkt der det kan gå galt. Avtal med den nye långiveren om restgjelden skal betales direkte til den gamle, eller om pengene kommer inn på din konto. Det første er tryggest, fordi pengene da ikke kan brukes til noe annet.
Restgjelden endrer seg fra dag til dag fordi renter påløper. Be den gamle långiveren om et innfrielsesbeløp for en bestemt dato, slik at det ikke blir stående en liten rest som fortsetter å få termingebyr. Fortsett å betale terminene på det gamle lånet til du har fått beskjed om at det er innfridd, ellers risikerer du purring på et lån du trodde var borte.
Når lånet er nedbetalt, skal du etter finansavtaleloven § 2-11 få en skriftlig bekreftelse på det. Ta vare på den. Sjekk også etter noen uker at lånet ikke lenger står oppført hos Gjeldsregisteret. Står det der fortsatt, er det långiveren som har rapportert det som må rette opp feilen.
Når du ikke bør refinansiere
Refinansiering er et verktøy for å betale mindre for gjeld du klarer å betjene. Det er ikke en løsning hvis du allerede sliter med å betale regningene hver måned. Da vil et nytt lån med lengre løpetid ofte bare utsette problemet og gjøre det dyrere. Ta heller kontakt med långiveren og spør om betalingsutsettelse, og snakk med NAVs gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).
