Hva er refinansiering av gjeld?
Refinansiering av gjeld betyr at du tar opp et nytt lån og bruker pengene til å innfri gjeld du allerede har. Målet er at gjelden skal bli billigere å bære: lavere effektiv rente, færre gebyrer og en plan som gjør at gjelden faktisk blir nedbetalt. Mange bruker uttrykket samle gjeld om det samme, fordi flere lån og kreditter gjerne blir til ett.
Denne siden handler om arbeidet før du søker: å finne ut hva du skylder, hva som kan og bør refinansieres, hvor mye du realistisk sparer, og hvem som kan hjelpe. Den grunnleggende forklaringen på hvordan refinansiering fungerer finner du i hovedguiden om refinansiering.
Steg 1: Lag en komplett liste over gjelden
Ingen kan regne riktig på gjeld de ikke har oversikt over. Mange blir overrasket når de ser alt samlet, særlig kredittrammer de har glemt.
Det finnes flere private gjeldsinformasjonsforetak som långivere rapporterer til. Gjeldsregisteret AS tilbyr en gratis tjeneste der du logger inn via ID-porten, for eksempel med BankID, og ser all usikret gjeld som er registrert på deg. Der finner du forbrukslån, rammekreditter som kredittkort, og faktureringskort. Har du ikke elektronisk ID, kan du sende skriftlig forespørsel med kopi av pass eller ID-kort. Mer om tjenesten står i guiden om Gjeldsregisteret.
Finner du en feil, må den rettes hos långiveren som har rapportert gjelden. Gjeldsregisteret kan ikke endre opplysningene selv.
Gjeld som ikke vises der
Boliglån, billån, studielån og offentlig gjeld er foreløpig ikke med i gjeldsinformasjonsregistrene. Har du krav hos inkasso, bør du også ta dem med i oversikten. Legg derfor til disse selv, med restgjeld, rente, gebyrer og hvor lenge det er igjen.
For hvert lån eller kreditt skriver du opp fire tall: restgjeld, nominell rente, månedlig gebyr og gjenstående nedbetalingstid. Står det ikke i nettbanken, finner du det i låneavtalen eller ved å spørre långiveren.
Steg 2: Hva kan samles, og hva bør holdes utenfor?
Ikke all gjeld egner seg for refinansiering. Som tommelfingerregel bør du begynne med den dyreste.
- Kredittkort og rammekreditter: Ofte den dyreste gjelden, og den eneste uten fast plan for nedbetaling. Den egner seg godt. Les mer om refinansiering av kredittkort.
- Forbrukslån: Egner seg hvis den nye effektive renten er klart lavere enn på dagens lån.
- Delbetaling og faktureringskort: Kan ha høy effektiv rente fordi gebyrene er store i forhold til beløpet.
- Billån: Har pant i bilen og ofte lavere rente enn et usikret lån. Å flytte det inn i et usikret lån gir sjelden lavere kostnad.
- Boliglån og studielån: Har som regel lavere rente enn et refinansieringslån uten sikkerhet og bør holdes utenfor.
- Inkassosaker: Her er det ofte bedre å ta kontakt med inkassoselskapet og avtale en betalingsplan enn å ta opp nytt lån.
Tar du med billig gjeld bare for å få ett lån, kan totalkostnaden bli høyere. Det er lov å refinansiere bare deler av gjelden.
Steg 3: Regn ut realistisk besparelse
Det enkleste og mest misvisende tallet er månedsbeløpet. Det riktige er hva du betaler til sammen fra i dag til gjelden er borte, med og uten refinansiering. Eksemplet under er tenkt, og det bruker like store månedlige terminbeløp.
Gjelden i dag (tenkt eksempel)| Gjeld | Restgjeld | Nominell rente | Gebyr per mnd. | Igjen | Betaler totalt |
|---|
| Kredittkort | 35 000 kr | 24 % | 0 kr | 48 mnd.* | ca. 54 770 kr |
| Forbrukslån | 90 000 kr | 16 % | 45 kr | 48 mnd. | ca. 124 590 kr |
| Delbetaling | 15 000 kr | 19 % | 39 kr | 24 mnd. | ca. 19 080 kr |
* Et kredittkort har ingen fast nedbetalingstid. For å kunne sammenligne regner vi som om saldoen betales ned med faste beløp over 48 måneder uten nye kjøp.
Til sammen betaler du rundt 198 440 kroner for å bli kvitt de 140 000 kronene. De første to årene er månedsbeløpet rundt 4 530 kroner, og deretter rundt 3 740 kroner.
Tenk deg nå et tilbud på et nytt lån på 140 000 kroner til 12 % nominell rente over 48 måneder, med 950 kroner i etableringsgebyr og 45 kroner i termingebyr. Det gir rundt 3 732 kroner i måneden og rundt 180 070 kroner totalt. Den effektive renten blir omtrent 13,8 %, fordi gebyrene regnes med.
Besparelsen er altså rundt 18 400 kroner over fire år, med samme nedbetalingstid som det tyngste lånet. Det er et realistisk resultat: gevinsten kommer av lavere rente på kredittkortet og forbrukslånet, ikke av lengre løpetid. Velger du i stedet fem eller sju år, faller månedsbeløpet, men en stor del av besparelsen forsvinner i ekstra renter.
Gjør det samme regnestykket med dine egne tall i forbrukslånkalkulatoren. Regn alltid med etableringsgebyr og termingebyr, og sjekk om det er kostnader ved å innfri de gamle lånene. Etter finansavtaleloven § 2-10 kan kompensasjon for førtidig innfrielse bare kreves ved fast rente, og ikke når skyldig beløp er 50 000 kroner eller mindre.
Hva långiveren ser på
En långiver må gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din før lånet gis, og skal si nei hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale (finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4). I tillegg følger bankene utlånsforskriften. Den setter blant annet en grense for samlet gjeld på fem ganger årsinntekten, krever at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng (minst 7 % rente), og at forbrukslån er nedbetalt innen fem år.
For refinansiering av forbrukslån har forskriften et eget unntak i § 14. Et slikt lån kan gis selv om du ikke oppfyller §§ 5, 6 eller 13 (betjeningsevne, gjeldsgrad og fem års nedbetaling), men bare på to vilkår: Lånet du får, kan ikke være større enn lånene som innfris. Og summen av renter, gebyrer og andre kostnader kan ikke bli høyere enn om du hadde fortsatt å betale ned gjelden du har. Unntaket gir altså ingen rett til å låne mer, og det betyr ikke at du får ja. Långiveren skal fortsatt vurdere kredittevnen din.
Husk at ubrukte rammer på kredittkort kan telle med. For rammekreditter regner banken med full utnyttelse når den tester betjeningsevnen.
Dette trenger du når du søker
Ha tallene klare før du søker, slik at opplysningene i søknaden blir riktige. Långiveren spør vanligvis om brutto årsinntekt, arbeidsforhold, boutgifter, antall barn i husstanden og annen gjeld. Mange henter inntektsopplysninger og gjeldsinformasjon digitalt etter at du har gitt samtykke, men du bør selv kunne forklare tallene.
Oppgi gjelden riktig, også kreditter du ikke bruker. Opplysningene blir uansett kontrollert, og en søknad som ikke stemmer med registrene, kan bli avslått. Bestem deg også på forhånd for hvilke lån du vil innfri, og om långiveren skal betale dem direkte. Det hindrer at pengene blir stående på kontoen og brukt til noe annet.
Får du avslag og det bygger på automatisert behandling, skal långiveren varsle deg uten ugrunnet opphold og opplyse om at avslaget bygger på databasesøk (finansavtaleloven § 5-3). Et avslag er nyttig informasjon: Det betyr ofte at gjelden er høy i forhold til inntekten, og da er det klokt å se på budsjettet før du søker et annet sted.
Hjelp til refinansiering: hvem gjør hva?
Det finnes flere typer hjelp til refinansiering, og de har ulike roller:
- Banker og finansieringsforetak gir selve lånet. De må ha tillatelse etter finansforetaksloven.
- Lånemeglere og låneformidlere sender søknaden din videre til flere långivere. Siden 1.7.2023 krever låneformidling til forbrukere tillatelse fra Finanstilsynet, og formidlerne kan bare formidle lån fra foretak med tillatelse til å drive i Norge. Du kan sjekke foretak i Finanstilsynets virksomhetsregister.
- Sammenligningstjenester som Banknorden viser tilbud fra samarbeidspartnere. Vi gir ikke lån og tar ingen kredittbeslutning. Les hvordan vi arbeider på slik sammenligner vi.
- NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis og nøytral. NAV hjelper med budsjett, betalingsavtaler med kreditorer og eventuelt søknad om gjeldsordning.
Vær skeptisk til aktører som tar betalt for å «fikse» gjelden din uten å vise hvem de er og hvilken tillatelse de har.
Når refinansiering ikke går opp
Noen ganger viser regnestykket at et nytt lån ikke hjelper. Typiske tegn er at du må bruke kredittkortet til faste utgifter, at du har mottatt inkassovarsler, eller at månedsbeløpet bare går ned fordi løpetiden blir mye lengre. Da løser ikke ny gjeld problemet, den flytter det.
Ta i stedet kontakt med NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), eller avtal møte på det lokale NAV-kontoret. Tjenesten er gratis. Rådgiveren kan hjelpe deg å redusere utgifter, forhandle betalingsavtaler med kreditorene og vurdere om gjeldsordning er aktuelt. Kommunen skal så langt som mulig hjelpe skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer med å få til en frivillig ordning.
Etter at gjelden er refinansiert
Kontroller at alle gamle lån og kreditter faktisk er innfridd. Når et lån er innfridd, skal du etter finansavtaleloven § 2-11 få skriftlig bekreftelse på det. Si opp kredittkort du ikke trenger, eller sett ned rammen, slik at du ikke bygger opp ny gjeld ved siden av det nye lånet. Sjekk Gjeldsregisteret igjen etter noen uker for å se at bildet stemmer.
Sett opp et fast trekk for det nye lånet, og bruk ekstra penger, som skattepenger tilbake, til innbetalinger på lånet. Du kan betale tilbake helt eller delvis før tiden (finansavtaleloven § 2-9), og hver ekstra krone kutter renter for resten av løpetiden.
