Kredittkort forklart på to minutter
Når du får et kredittkort, avtaler du en kredittramme med kortutstederen, for eksempel 20 000 kroner. Rammen er det høyeste beløpet du kan skylde på kortet til enhver tid. Hver gang du handler, øker saldoen. Hver gang du betaler inn, går saldoen ned, og du kan bruke rammen igjen. Derfor kalles det en rammekreditt: Kreditten gjenoppstår etter hvert som du betaler.
En gang i måneden får du en faktura som viser kjøpene i perioden, samlet saldo, forfallsdato og et minstebeløp. Du velger selv om du betaler hele saldoen eller bare en del av den. Det du ikke betaler, blir stående som gjeld, og da begynner kortet å koste penger.
Et vanlig bankkort, også kalt debetkort, fungerer annerledes. Der trekkes beløpet fra brukskontoen din med en gang, og du kan bare bruke penger du har. Forbrukertilsynet regner ikke et debetkort som kredittkort, selv om kontoen skulle ha en overtrekksmulighet. Vil du ha en bredere oversikt over kortmarkedet og hva du bør sammenligne, finner du den i hovedguiden om kredittkort.
Hvordan fungerer renten på et kredittkort?
Kredittkort har to typer «tid» som er viktige å skille mellom. Den første er den rentefrie perioden. Den gjelder normalt varekjøp, og den varer fra kjøpet til fakturaens forfallsdato. Hvor lang den er, står i vilkårene. Betaler du hele fakturabeløpet innen forfall, er kjøpene rentefrie.
Den andre er tiden etter forfall. Har du ikke betalt alt, regner utstederen rente på det som står igjen. Kortvilkårene bestemmer fra hvilken dato renten løper – fra kjøpsdatoen eller fra forfallsdatoen – og det kan gjøre en merkbar forskjell. Kontantuttak er et eget tilfelle: Vilkårene kan si at renten løper fra den dagen du tar ut pengene, og at det kommer et uttaksgebyr i tillegg.
Når du sammenligner renten på ulike kort, er det den effektive renten som gjelder, fordi den tar med årsavgift og andre kostnader. Den nominelle renten sier bare hva saldoen forrentes med. Forskjellen er forklart i detalj i artikkelen om nominell og effektiv rente.
Et eksempel: fakturaen i praksis
Si at fakturaperioden din er kalendermåneden, og at forfall er den 20. i måneden etter. Kjøper du en jakke for 1 500 kroner den 3. mars, kommer den på marsfakturaen med forfall 20. april. Betaler du hele fakturaen innen 20. april, betaler du ingen rente for jakken. Betaler du bare en del, står resten igjen, og renten beregnes etter reglene i kortavtalen. Datoene i eksemplet er tenkte; ditt kort kan ha andre perioder.
Regneeksempel: hvor mye månedsbeløpet betyr
Gjelden på et kredittkort har ingen fast løpetid. Det er beløpet du betaler hver måned, som bestemmer hvor lang tid det tar og hva det koster. Se på 20 000 kroner i saldo med 22 prosent nominell rente, uten nye kjøp og uten gebyrer:
- 600 kroner i måneden: gjelden er borte etter 52 måneder, altså drøyt fire år, og du har betalt rundt 11 200 kroner i renter.
- 1 000 kroner i måneden: nedbetalt etter 26 måneder, drøyt to år, med rundt 5 100 kroner i renter.
- 1 500 kroner i måneden: nedbetalt etter 16 måneder, med rundt 3 100 kroner i renter.
Ved å betale 1 500 i stedet for 600 kroner sparer du altså rundt 8 000 kroner. Renten er regnet som 22/12 prosent per måned av saldoen. Med årsavgift eller fakturagebyr blir tallene høyere. Prøv dine egne tall i lånekalkulatoren.
Hva skjer hvis du betaler for sent?
Betaler du ikke minst minstebeløpet innen forfall, får du først en purring. Gebyret for en purring eller et inkassovarsel er i 2026 høyst 38 kroner, og i tillegg kan utstederen kreve forsinkelsesrente. Betaler du fortsatt ikke, kan kravet sendes til inkasso. Inkassoloven krever at du får et skriftlig inkassovarsel, med en frist på minst 14 dager, før inkassotiltak settes i verk. Betaler du innen den fristen, slipper du inkassosalæret. Les mer om reglene i artikkelen om inkasso.
Ender saken med rettslig inndriving, kan det bli registrert en betalingsanmerkning. Ta derfor kontakt med utstederen før forfall hvis du ser at du ikke kan betale. Det er langt enklere å avtale en løsning da enn etter at kravet er sendt videre.
Kan renten på kortet endres?
Ja. Har kortet variabel rente, kan utstederen endre renten og gebyrene etter reglene i finansavtaleloven. Hva slags rente ditt kort har, står i avtalen. Er endringen til din ulempe, skal den begrunnes, og den kan som hovedregel ikke gjelde før det har gått to måneder fra du fikk varselet (§ 3-13). Følger renten en avtalt referanserente, kan endringen gjelde straks, men du skal informeres skriftlig så snart som mulig (§ 3-15). Får du varsel om en renteøkning du ikke vil godta, kan du si opp kortet før endringen trer i kraft og betale ned saldoen.
Hvordan søke kredittkort
Du søker hos en bank eller et annet finansforetak som utsteder kort. I søknaden oppgir du vanligvis inntekt, boligsituasjon, gjeld og husstand, og du identifiserer deg, ofte med BankID. Med samtykke fra deg henter utstederen opplysninger fra et kredittopplysningsforetak og fra gjeldsinformasjonsforetakene, der all usikret gjeld er registrert.
Utstederen må vurdere kredittevnen din grundig før avtalen inngås (finansavtaleloven § 5-2). Les hvordan dette foregår i artikkelen om kredittsjekk. Før du signerer, skal du få et standardisert kredittopplysningsskjema som viser effektiv rente og forutsetningene bak beregningen.
Hvor lang tid tar det å få kredittkort?
Det varierer mellom utstederne og avhenger av om søknaden din kan behandles automatisk, eller om banken trenger mer dokumentasjon, for eksempel lønnsslipper. Det fysiske kortet sendes deretter i posten. Etter finansavtaleloven § 4-23 skal et betalingskort bare sendes når du har bedt om det, med mindre det erstatter et kort du allerede har, og det er utstederen som bærer risikoen mens kortet er underveis. Ikke la tempoet styre valget av kort – det er kostnadene du skal leve med.
Hvorfor får jeg ikke kredittkort?
Et avslag har nesten alltid en forklaring i reglene banken må følge. De vanligste årsakene er:
- For høy samlet gjeld. Banken skal ikke gi lån når samlet gjeld overstiger fem ganger årsinntekten, når kortrammene til sammen er over 30 000 kroner og utlånsforskriften gjelder.
- For lav betjeningsevne. Banken skal se om du klarer normale utgifter til livsopphold hvis renten stiger med 3 prosentpoeng, og minst 7 prosent rente skal legges til grunn. For kortrammer regnes det som om de er fullt brukt.
- Betalingsanmerkninger. En registrert betalingsanmerkning fører i praksis ofte til avslag.
- Kredittsperre. Har du selv satt kredittsperre etter kredittopplysningsloven, må du oppheve den før banken kan hente kredittopplysninger om deg.
- Feil i søknaden eller opplysninger som ikke stemmer med det banken finner.
Bygger avslaget på automatisert behandling, skal du varsles uten ugrunnet opphold og få vite at det bygger på databasesøk (finansavtaleloven § 5-3). Et avslag er ofte et nyttig signal. Banken har plikt til å avslå når det er sannsynlig at du ikke har tilstrekkelig kredittevne.
Sperre kredittkort og kredittkortsvindel
Har du mistet kortet, fått det stjålet eller sett ukjente trekk på fakturaen, skal du si fra til utstederen uten ugrunnet opphold. Utstederen må ha en løsning som gjør at du kan varsle når som helst, og må stanse all videre bruk av kortet straks du har sagt fra. Du skal også få en bekreftelse på at varselet er mottatt, slik at du kan dokumentere det i minst 18 måneder.
Etter finansavtaleloven § 4-30 er det utstederen som i utgangspunktet bærer tapet ved transaksjoner du ikke har godkjent. Ved tap eller tyveri av kortet kan du måtte dekke en egenandel på opptil 450 kroner. Var du grovt uaktsom, for eksempel ved å oppbevare koden sammen med kortet, kan ansvaret bli større – for elektroniske betalingsinstrumenter likevel høyst 12 000 kroner, så lenge du ikke har opptrådt forsettlig eller svikaktig. Det du ikke har godkjent, må du reklamere på innen 13 måneder etter belastningen.
Vær ellers på vakt mot telefoner, SMS-er og e-poster som ber deg oppgi kortnummer, koder eller BankID. Er du i tvil, legg på og ring banken på et nummer du selv har funnet, for eksempel på baksiden av kortet.
Hvordan si opp eller avslutte et kredittkort
Du kan når som helst si opp en kredittavtale, og som forbruker kan du ikke bindes av en oppsigelsesfrist på mer enn én måned (finansavtaleloven § 5-13). Saldoen du skylder, betaler du ned etter avtalen. Slik gjør du det i praksis:
- Kontakt kortutstederen og be om å avslutte kortet. Gjeldsregisteret kan ikke avslutte kort for deg.
- Flytt faste trekk og abonnementer som er lagt inn på kortet, til et annet betalingsmiddel.
- Betal ned restsaldoen, og klipp kortet når det er avsluttet.
- Sjekk i Gjeldsregisteret etter en stund at kortet og rammen er borte.
Kortet forsvinner fra registeret når utstederen har meldt at avtalen er slettet. Tar det lang tid, er det utstederen du skal purre på.
Hvordan velge riktig kredittkort
Hvilket kredittkort bør jeg velge? Svaret avhenger av hvordan du kommer til å bruke det. Skal kortet bare være et betalingsmiddel som alltid betales i sin helhet, er årsavgift og gebyrer viktigere enn renten. Kan det hende at saldoen blir stående, er effektiv rente det første du ser på. Bruker du kortet mye i utlandet, betyr valutapåslag og uttaksgebyrer mest. Og en rammestørrelse som passer forbruket ditt, er tryggere enn en høy ramme «for sikkerhets skyld». Sammenlign kortene på Finansportalen, som drives av Forbrukerrådet, og les prislisten hos utstederen før du søker.
Sliter du allerede med å betale kortgjeld, er et nytt kort ikke løsningen. Snakk heller med en rådgiver hos NAV – økonomi- og gjeldsrådgivningen er gratis og nås på 55 55 33 39 mellom 9 og 15 på hverdager – og se om det kan lønne seg å refinansiere kredittkortgjelden.
