Hva er cashback og bonus på kredittkort?
Et kredittkort med cashback betaler tilbake en del av beløpet du handler for, enten som et fratrekk på fakturaen eller som en innbetaling til en konto. Bonuskort gir i stedet poeng, rabatter eller medlemsfordeler hos en bestemt kjede eller et flyselskap. Begge typer er laget for å få deg til å bruke kortet ofte. Det er i seg selv ikke noe galt med det, så lenge du forstår regnestykket.
Vær oppmerksom på at «kredittkort med fordeler» kan bety mye forskjellig: prosent tilbake på alle kjøp, høyere sats hos utvalgte butikker, drivstoffrabatt, forsikringer eller tilgang til lounger. Vilkårene avgjør hvilke kjøp som gir uttelling, om det finnes et tak per måned eller år, og om opptjente poeng kan utløpe. Les dem nøye, og sammenlign heller nettoverdien enn hvor store tallene ser ut i reklamen. Den brede oversikten over hvordan kort skal sammenlignes, finner du i guiden om kredittkort.
Hva regelverket sier om fordeler i markedsføringen
Norske regler tar høyde for at fordeler lett blir det kunden ser først. Etter finansavtaleforskriften § 3-3 kan tilleggsfordeler som bonus eller rabatter nevnes i markedsføring av kreditt, men de skal ikke få en mer fremtredende plass eller eksponering enn de lovpålagte opplysningene, altså effektiv rente, kredittbeløp, kostnad og totalbeløp. Forbrukertilsynet skriver i veilederen at også vage formuleringer som «unike rabatter», «mange fordeler» eller «se fordeler» er omfattet. Fordeler som bare handler om selve kredittkostnadene, for eksempel at kortet ikke har årsavgift, er unntatt.
Like viktig er hvordan den effektive renten regnes ut. Ifølge Forbrukertilsynet skal årsavgiften inngå i den effektive renten, mens cashback, bonuser og lignende fordeler ikke skal tas med. Den effektive renten viser altså prisen for kreditten slik den er, uten at fordelene «trekker ned» tallet. Du må selv regne ut om fordelen veier opp for prisen. Hva forskjellen mellom rentetypene betyr, er forklart i artikkelen om nominell og effektiv rente.
Finansavtaleloven § 5-8 forbyr dessuten koblingssalg: Det kan ikke settes som vilkår for en kredittavtale at du også kjøper andre varer eller tjenester. Et medlemskap eller en forsikring kan altså tilbys sammen med kortet, men ikke kreves.
Regneeksempel: når lønner cashback seg?
For å se hva en fordel er verdt, trenger du tre tall: hvor mye du handler for med kortet i året, hvor mye du får tilbake, og hva kortet koster i årsavgift. Eksemplet bruker tenkte vilkår, ikke et bestemt kort.
Tenkt kort: 1 % cashback og 495 kroner i årsavgift| Forutsetning | Beregning | Resultat |
|---|
| Kortbruk 8 000 kr i måneden | 8 000 × 12 × 1 % | 960 kr i cashback per år |
| Årsavgift | 960 − 495 | 465 kr i netto gevinst per år |
| Hvor mye må du handle for å gå i null? | 495 ÷ 1 % | 49 500 kr i året, rundt 4 125 kr i måneden |
Handler du for mindre enn rundt 4 125 kroner i måneden med dette kortet, koster årsavgiften mer enn du får tilbake. Et kort uten årsavgift og med lavere sats kan da gi mer i lommen. Er satsen høyere bare hos enkelte butikker, regner du bare med det du faktisk handler der.
Når renten spiser opp fordelen
Fortsett med det samme tenkte kortet og anta 22 prosent nominell rente. Lar du hele marsfakturaen på 8 000 kroner stå i én måned, blir renten rundt 147 kroner (8 000 × 22 % ÷ 12). Det er nesten det samme som cashbacken fra to måneders kortbruk, som er 160 kroner.
Har du en fast saldo på 15 000 kroner som du ikke betaler ned, koster den rundt 275 kroner i rente hver måned, eller rundt 3 300 kroner i året. Mot dette står 960 kroner i cashback. Du taper altså rundt 2 340 kroner i året før årsavgiften er trukket fra. Konklusjonen er enkel: Et kort med fordeler lønner seg bare for den som betaler hele fakturaen innen forfall, hver måned. Gjør du ikke det, er et kort med lav effektiv rente, eller et lån med fast nedbetaling, som regel billigere.
Fordelskort mot kort med lav rente
Det ærlige svaret på «lønner cashback seg?» avhenger av én ting: hvordan du betaler. Sammenlign to tenkte kort over ett år. Kort A gir 1 prosent cashback, har 495 kroner i årsavgift og 22 prosent nominell rente. Kort B gir ingen fordeler, har ingen årsavgift og 15 prosent nominell rente. Du handler for 8 000 kroner i måneden med kortet du velger.
To tenkte kort, to måter å betale på (ett år, forenklet)| Situasjon | Kort A (cashback) | Kort B (lav rente) |
|---|
| Du betaler hele fakturaen hver måned | 960 − 495 = 465 kr i pluss | 0 kr |
| 15 000 kr står som saldo hele året | 3 300 + 495 − 960 = 2 835 kr i kostnad | 15 000 × 15 % = 2 250 kr i kostnad |
Betaler du alltid alt, vinner fordelskortet. Lar du en saldo stå, snur regnestykket, og kortet uten fordeler blir rimeligst. Renten er her regnet enkelt, som 22 eller 15 prosent av saldoen gjennom året, uten rentes rente og uten gebyrer. Tallene viser retningen, ikke et tilbud.
Forsikringer og rabatter som fordel
Noen kort har fordeler som ikke er penger tilbake: reiseforsikring, avbestillingsforsikring, forlenget garanti, rabatter hos samarbeidspartnere eller drivstoffrabatt. Slike fordeler kan ha reell verdi, men bare hvis du ville kjøpt noe tilsvarende uansett, og hvis vilkårene passer deg. Spør deg selv om du allerede har en tilsvarende forsikring gjennom hjemforsikringen, jobben eller en egen reiseforsikring. Da betaler du kanskje for den samme dekningen to ganger. Les også hvilke krav som gjelder for at dekningen skal gjelde, og hva egenandelen er. For reiseforsikring i kortet har vi en egen gjennomgang i artikkelen om kredittkort på reise.
Bonuspoeng: vanskeligere å verdsette
Bonuspoeng har ingen fast kroneverdi. Hva et poeng er verdt, avhenger av hva du bruker det på, og det kan endre seg når programmet endrer vilkårene. Still disse spørsmålene før du lar poengene avgjøre valget:
- Hva kan poengene brukes til? Bare hos én kjede eller ett selskap, eller bredere?
- Hva er et poeng verdt i kroner når du løser det inn på det du faktisk ville kjøpt uansett?
- Utløper poengene etter en viss tid?
- Er det tak på hvor mye du kan tjene per måned eller per år?
- Hvilke kjøp gir ikke poeng? Kontantuttak, gebyrer og enkelte typer betalinger kan være holdt utenfor – sjekk listen i vilkårene.
Er du usikker på verdien, regn den lavt. En fordel du ikke bruker, er ikke verdt noe.
Slik velger du kredittkort med fordeler
Søkeord som «beste kredittkort med cashback» og «beste bonus kredittkort» gir lister med vinnere, men et kort som passer en person med stort forbruk på reise, kan være dårlig for en som handler mest dagligvarer. Det finnes ikke et «beste cashback kredittkort» for alle. Gå heller fram slik:
- Finn ditt faktiske forbruk. Se på de siste tre fakturaene eller kontoutskriftene og regn ut gjennomsnittet per måned, fordelt på butikk og type kjøp.
- Regn ut netto fordel per kort. Forbruk × sats, minus årsavgift og eventuelle gebyrer du regner med å betale.
- Sammenlign effektiv rente for situasjonen der du ikke klarer å betale alt.
- Les vilkårene for tak, unntak, utløp og endringer i programmet.
- Velg en ramme du trenger, ikke den høyeste du blir tilbudt. Rammen vises i Gjeldsregisteret og kan påvirke senere lån.
Forbrukerrådets Finansportalen har en oversikt der du kan sammenligne kredittkort fra mange utstedere. Bruk den sammen med dine egne tall.
Fallgruver med fordelskort
- Du bruker mer for å få mer tilbake. En prosent tilbake på et kjøp du ellers ikke ville gjort, er et tap på 99 prosent.
- Flere kort gir høyere samlet ramme. Har du flere fordelskort, kan rammene til sammen passere 30 000 kroner. Da skal banker legge til grunn at alle rammene er fullt brukt når du søker lån, og samlet gjeld skal ikke overstige fem ganger årsinntekten.
- Delbetaling blir en vane. Minstebeløpet frister når fakturaen er stor. Se regneeksemplet over: én måned med rente kan koste like mye som to måneders cashback.
- Kontantuttak. Uttak med kredittkort kan ha gebyr og rente fra første dag, og gir ikke alltid cashback eller poeng.
Har du allerede kortgjeld?
Har du saldo som blir stående fra måned til måned, er fordelene på kortet langt mindre verdt enn renten du betaler. Da er det bedre å prioritere å bli kvitt gjelden. Betal et fast beløp som er klart høyere enn minstebeløpet, stopp nye kjøp på kortet, og vurder om det kan lønne seg å refinansiere kredittkortgjelden til et lån med lavere effektiv rente og fast nedbetaling. Se også hvordan du kan samle lån hvis du har flere kort og forbrukslån.
Start med å få oversikt. Hos gjeldsinformasjonsforetakene, for eksempel Gjeldsregisteret, kan du gratis se både rammen og saldoen på hvert kort som er registrert på deg. Har du kort du ikke bruker, kan du si dem opp hos utstederen. Det gjør det lettere å holde styr på fakturaene, og en lavere samlet ramme kan telle positivt når du senere søker lån.
Blir gjelden vanskelig å håndtere, er det gratis å ringe NAV for råd om økonomi og gjeld: 55 55 33 39, alle hverdager mellom 9 og 15. Les mer om gjeldsrådgivning fra NAV.
