Hvorfor lån uten kredittsjekk ikke finnes hos lovlige långivere
Mange søker etter lån uten kredittsjekk fordi de har fått avslag, har en betalingsanmerkning eller er redde for at en søknad skal skade dem. Svaret er likevel enkelt: En lovlig långiver i Norge kan ikke gi deg et forbrukslån uten først å vurdere økonomien din.
Plikten står i finansavtaleloven § 5-2. Før en kredittavtale inngås, eller kreditten økes vesentlig, skal långiveren foreta en grundig vurdering av kredittevnen din. Vurderingen skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, formue, utgifter og andre forpliktelser. Opplysningene kan hentes fra deg selv, fra databasesøk og – om nødvendig – fra gjeldsinformasjonsforetakene, der all usikret gjeld er registrert.
I tillegg kommer avslagsplikten i § 5-4: långiveren kan bare inngå avtalen hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne på de vilkårene som tilbys. Bryter långiveren pliktene, kan forpliktelsene dine lempes etter § 5-5. Reglene er laget for å beskytte deg, ikke for å stenge deg ute.
Banker og finansforetak må også følge utlånsforskriften. For forbrukslån betyr det blant annet at samlet gjeld normalt ikke kan overstige fem ganger årsinntekten, at du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng (minst 7 prosent), og at lånet skal være nedbetalt innen fem år. Et lån som hopper over alt dette, er ikke et lovlig forbrukslån.
Hva tilbudene egentlig er
Når du ser annonser for «forbrukslån uten kredittsjekk», «smålån uten kredittsjekk», «minilån uten kredittsjekk» eller «SMS-lån uten kredittsjekk», er det som regel en av disse tingene:
- Villedende markedsføring. Långiveren gjør en kredittvurdering, men pakker det inn som «ingen sjekk», for eksempel fordi vurderingen er automatisert. Kredittvurderingen skjer likevel – loven krever det.
- Ulovlig utlån. Privatpersoner eller grupper på sosiale medier som låner ut penger uten tillatelse. Finanstilsynet har stanset flere Facebook-sider som formidlet lån mellom forbrukere, og skriver at det verken er trygt å gi eller ta opp lån via slike sider.
- Svindel. Du betaler et «gebyr» eller en «forsikring» på forhånd, og lånet kommer aldri. Eller du oppgir BankID-opplysninger og kontonummer, og noen tar opp lån i ditt navn.
Ingen av disse er et godt alternativ for en som allerede sliter med å få endene til å møtes. Finanstilsynet skriver om lån via sosiale medier at det er stor fare for å bli utsatt for svindel, og at lånevilkår, behandling av personopplysninger og inndrivingsteknikker kan være urimelige og skadelige.
Faresignaler: slik kjenner du igjen et useriøst lånetilbud
- Du må betale noe før du får pengene. Behandlingsgebyr, «garantibeløp», forsikring eller gavekort før utbetaling er et klassisk tegn på svindel. Et lovlig foretak kan ikke kreve gebyrer utover det som er skriftlig avtalt (finansavtaleloven § 5-10), og gebyrene skal være med i den effektive renten.
- Ingen effektiv rente og ikke noe representativt eksempel. All kredittmarkedsføring i Norge skal vise kostnadene med effektiv rente gjennom et representativt eksempel. Mangler det, følger ikke tilbyderen reglene.
- Tempo og enkelhet er hovedbudskapet. Finansavtaleforskriften forbyr at hvor raskt du får svar, lav terskel eller enkel søknad fremheves mer enn standardopplysningene om kostnad. En annonse som roper om tempo og har kostnaden med liten skrift, bryter ånden i reglene.
- Kontakt via sosiale medier, SMS eller chat fra ukjente. Lovlige långivere ber ikke om BankID-koder eller passord på meldinger.
- Foretaket finnes ikke i Finanstilsynets virksomhetsregister. Långivere og låneformidlere må ha tillatelse til å drive virksomheten i Norge, og formidlere kan bare formidle lån fra foretak med slik tillatelse.
- Press. «Tilbudet gjelder bare i dag» eller trusler om konsekvenser hvis du ikke svarer, er tegn på at noen vil hindre deg i å tenke deg om.
Har du allerede betalt eller oppgitt opplysninger til noen du mistenker er svindlere, kontakt banken din med en gang og vurder å anmelde forholdet til politiet. Oppdager du ulovlig låneformidling på sosiale medier eller andre steder, kan du sende et tips til Finanstilsynet.
Slik sjekker du at långiveren er lovlig
Finanstilsynet råder forbrukere til bare å ta opp lån fra foretak som har tillatelse til å yte lån. Foretak med tillatelse står i Finanstilsynets virksomhetsregister (tidligere kalt konsesjonsregisteret). Søk på navnet før du sender en søknad. Gjelder det en låneformidler eller sammenligningstjeneste, sjekk at den også er registrert eller har tillatelse – og at bankene den formidler til, har tillatelse til å drive i Norge.
Les også markedsføringen kritisk. Et lovlig tilbud viser effektiv rente, lånebeløp, nedbetalingstid og totalbeløp i et representativt eksempel. Før du signerer, skal du få et standardisert kredittopplysningsskjema med alle kostnader. Og du har 14 dagers angrerett etter at avtalen er inngått – men angrer du, må lånebeløpet og den nominelle renten betales tilbake innen 30 dager.
Hva skjer når du søker et vanlig lån?
Mange frykter selve kredittsjekken mer enn de trenger. Når du søker hos en lovlig långiver, skjer dette:
- Långiveren henter opplysninger om deg, typisk fra et kredittopplysningsbyrå og fra gjeldsinformasjonsforetakene, i tillegg til det du selv oppgir.
- Byrået sender deg et gratis gjenpartsbrev som viser hvem som har sjekket deg.
- Långiveren vurderer inntekt, utgifter, gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger opp mot utlånsforskriften.
- Får du avslag basert på automatisert behandling, skal du få beskjed uten ugrunnet opphold og opplysning om at avslaget bygger på et databasesøk.
Hva en kredittsjekk inneholder, hvem som har lov til å gjøre den, og hvordan du ser hvem som har sjekket deg, forklarer vi i guiden om kredittsjekk.
Hvorfor får du avslag – og hva betyr det?
Et avslag er ikke en straff. Det betyr at långiveren, etter reglene den må følge, ikke mener det er sannsynlig at du kan betale tilbake. De vanligste grunnene er:
- Betalingsanmerkning. Den gjør det svært vanskelig å få usikret lån. En anmerkning kan brukes i inntil fire år fra registrering, men skal ikke lenger brukes når kravet er betalt. Les mer om betalingsanmerkning.
- For mye gjeld i forhold til inntekten. Ubrukte rammer på kredittkort teller også, fordi banken legger full utnyttelse til grunn.
- For lav betjeningsevne i stresstesten. Etter renteøkningen på 3 prosentpoeng blir det for lite igjen til livsopphold.
Et lån fra en aktør som hopper over vurderingen, endrer ikke på noe av dette. Det legger bare ny gjeld oppå den gamle, ofte til en kostnad som er vanskelig å se på forhånd.
Bedre alternativer enn lån uten kredittsjekk
Snakk med kreditorene dine
Har du problemer med regninger, er det ofte bedre å kontakte kreditorene direkte enn å ta opp nytt lån. Be om betalingsutsettelse eller en nedbetalingsplan. Utlånsforskriften åpner for avdragsutsettelse på forbrukslån ved midlertidig svekket betalingsevne. Et inkassokrav blir billigere jo tidligere du reagerer: inkassatorens vederlag kan ikke kreves hvis du betaler innen fristen i inkassovarselet. Se mer i guiden om inkasso.
Gratis økonomi- og gjeldsrådgivning hos NAV
NAV tilbyr gratis rådgivning til alle. Du kan ringe 55 55 33 39 på hverdager mellom 9 og 15 eller avtale et møte på NAV-kontoret der du bor. Rådgiveren kan hjelpe deg med å redusere utgifter, lage betalingsavtaler med kreditorene, forklare rettighetene dine og om nødvendig søke om gjeldsordning. Les hva rådgivningen innebærer i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning.
Økonomisk sosialhjelp i en nødssituasjon
Trenger du penger til helt nødvendige utgifter som mat eller husleie, kan du søke om økonomisk sosialhjelp hos NAV-kontoret i kommunen der du oppholder deg. Alle har rett til å søke og få vurdert behovet sitt. Det er en midlertidig støtte, ikke et lån.
Refinansiering – men bare hvis det reduserer kostnadene
Har du flere dyre lån og kredittkort, kan refinansiering samle gjelden til lavere rente. Utlånsforskriften har et unntak for refinansiering: det nye lånet kan innvilges selv om du ikke oppfyller kravene til betjeningsevne, så lenge det ikke er større enn gjelden det erstatter og ikke øker de samlede kostnadene. Det gir ikke rett til å låne mer. Se refinansiering for regneeksempel.
Gjeldsordning når gjelden ikke kan betales
Er du varig ute av stand til å betale, kan gjeldsordning etter gjeldsordningsloven være løsningen. En ordning varer normalt fem år, og søknaden går til namsfogden. NAV kan hjelpe deg med søknaden. Les mer om gjeldsordning.
Om lån uten sikkerhet
Noen søker etter «lån uten sikkerhet og kredittsjekk». Her er det lett å blande sammen to ting. Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet – du stiller ikke bolig eller bil som pant. Slike lån finnes og er lovlige. Men de krever alltid kredittvurdering, nettopp fordi långiveren ikke har noe pant å falle tilbake på. Renten er derfor høyere enn på lån med sikkerhet. Sammenlign alltid effektiv rente og totalkostnad i kroner, og lån bare det du vet at du kan betale tilbake. Les mer om forbrukslån.
Norge har ikke noe lovfestet rentetak på forbrukslån. Det eneste vernet mot ekstreme vilkår er ågerregelen i finansavtaleloven § 5-7, som sier at renter og vederlag som står i åpenbart misforhold til ytelsen, ikke er bindende. Den har ingen tallgrense. Desto viktigere er det at du selv sjekker hva lånet koster før du signerer.
Slik fungerer Banknorden
Det koster ingenting å bruke Banknorden til å sammenligne. Selv låner vi ikke ut penger, og det er långiveren – ikke vi – som bestemmer om du får lån. Vi viser heller ikke tilbud om lån uten kredittvurdering – fordi slike lån ikke finnes hos lovlige långivere. Hvordan vi jobber, står på Slik sammenligner vi.
