Hva er refinansiering uten sikkerhet?
Refinansiering uten sikkerhet betyr at du tar opp et usikret lån, i praksis et forbrukslån, for å innfri annen gjeld. Långiveren får ikke pant i noe. Hvis du ikke betaler, har den ingen bolig eller bil å få dekning i, og må i stedet gå veien om inkasso og rettslig inndriving.
Det er det som forklarer både fordelen og ulempen. Du risikerer ikke boligen. Men fordi långiveren tar større risiko, er renten som regel klart høyere enn på lån med pant. Til sammenligning viser SSB at renten på nye boliglån til husholdninger var 5,32 % i august 2026. Det finnes ingen tilsvarende offisiell gjennomsnittsrente for forbrukslån som vi kan vise til, og renten du tilbys, avhenger uansett av din egen økonomi. Den generelle forklaringen på refinansiering står i hovedguiden om refinansiering.
Norge har ikke noe lovfestet tak på rente eller kostnader for forbrukslån. Det nærmeste er regelen om åger: Vilkår om renter eller vederlag som står i et åpenbart misforhold til kredittytelsen, er ikke bindende (finansavtaleloven § 5-7). Regelen har ingen tallgrense. Du må derfor selv sammenligne effektiv rente og hva du betaler til sammen.
At lånet er usikret, betyr ikke at manglende betaling er uten følger. Et ubetalt krav kan gå til purring og inkasso. I 2026 er gebyret for purring og inkassovarsel 38 kroner, og inkassosatsen som salæret regnes ut fra, er 750 kroner. Etter hvert kan det bli betalingsanmerkning og trekk i lønn. Ta derfor kontakt med långiveren straks du ser at en betaling kan bli vanskelig.
Hvem får refinansiering uten sikkerhet?
Det finnes ingen fast liste over hvem som får ja. To regelsett avgjør svaret.
Finansavtaleloven: grundig kredittvurdering
Før et lån gis, skal långiveren gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din på grunnlag av tilstrekkelige og relevante opplysninger (§ 5-2). Avtalen kan bare inngås hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne (§ 5-4). Bryter långiveren pliktene, kan forpliktelsene dine lempes (§ 5-5). Långiveren henter vanligvis opplysninger fra kredittopplysningsforetak og gjeldsinformasjonsforetak. Betalingsanmerkninger veier tungt; se egen guide om refinansiering med betalingsanmerkning.
Utlånsforskriften: tallene banken må holde seg innenfor
- Samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekten (§ 6).
- Betjeningsevnen testes med en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, men aldri lavere enn 7 % rente, og du må fortsatt ha penger igjen til normale levekostnader (§ 5). For kredittkort og andre rammekreditter regnes rammene som fullt brukt.
- Forbrukslån skal nedbetales hver måned og være nedbetalt innen fem år (§ 13).
Hvert kvartal kan en långiver gi forbrukslån som avviker fra kravene for inntil 5 % av verdien av forbrukslånene den innvilger (§ 15). Det er långiverens kvote, ikke noe du kan kreve.
Unntaket for refinansiering i § 14
For refinansiering av forbrukslån har utlånsforskriften en egen regel. Den gjør det mulig å refinansiere selv om du ikke oppfyller kravene om betjeningsevne (§ 5), gjeldsgrad (§ 6) eller nedbetaling innen fem år (§ 13). To ting må være oppfylt:
- Det nye lånet overstiger ikke de eksisterende lånene.
- Det nye lånet øker ikke summen av renter, gebyrer og andre kostnader, sammenlignet med å betale ned gjelden du har.
Unntaket er den eneste lovlige formen for refinansiering uten at betjeningsevnen vurderes etter de vanlige kravene i forskriften. Det gir ikke rett til å låne mer, og det fjerner ikke plikten til kredittvurdering etter finansavtaleloven.
Regneeksempel: lav inntekt og høy gjeld
Eksemplet er tenkt. Kari har en brutto årsinntekt på 450 000 kroner. Hun har et boliglån på 2 050 000 kroner og 230 000 kroner i forbrukslån og kredittkortgjeld. Samlet gjeld er 2 280 000 kroner.
- Fem ganger inntekten er 5 × 450 000 = 2 250 000 kroner. Kari ligger 30 000 kroner over grensen.
- Et vanlig nytt lån som øker gjelden, kan hun derfor ikke få, med mindre långiveren bruker fleksibilitetskvoten.
- Et refinansieringslån på inntil 230 000 kroner som innfrir forbruksgjelden og ikke gir høyere samlede kostnader enn i dag, faller innenfor § 14.
Tenk deg at Kari får tilbud om 230 000 kroner til 13 % nominell rente over fem år. Med like store månedlige terminbeløp og uten gebyrer blir det rundt 5 233 kroner i måneden. Stiger renten med 3 prosentpoeng til 16 %, øker månedsbeløpet til rundt 5 593 kroner. Det er den typen økning budsjettet hennes må tåle i praksis, også når långiveren ikke er bundet av stresstesten.
Refinansiering med lav inntekt: hva kan du gjøre?
Lav inntekt er ikke i seg selv et hinder, men det gir mindre rom i både gjeldsgrad og betjeningsevne. Dette kan bedre utgangspunktet:
- Si opp eller senk kredittrammer du ikke bruker. Rammene regnes som fullt brukt i betjeningsevnen.
- Refinansier bare den dyreste gjelden. Et mindre beløp er lettere å få innvilget og gir ofte størstedelen av gevinsten.
- Sjekk at gjeldsopplysningene stemmer. Se den usikrede gjelden din gratis hos et gjeldsinformasjonsforetak, for eksempel Gjeldsregisteret. Feil rettes hos långiveren som har rapportert dem. Mer i guiden om Gjeldsregisteret.
- Dokumenter inntekten. Faste tillegg eller sideinntekter teller bare hvis de kan dokumenteres.
Medlåntaker eller kausjonist: hjelp med en pris
Hvis du ikke får lånet alene, kan et annet menneske gjøre det mulig. Det er to måter, og de er ulike.
Medlåntaker
En medlåntaker søker sammen med deg og blir låntaker på lik linje med deg. Långiveren vurderer den samlede økonomien. Har medlåntakeren en inntekt på 300 000 kroner og ingen gjeld, blir grensen i eksemplet med Kari 5 × 750 000 = 3 750 000 kroner. Til gjengjeld er dere vanligvis begge ansvarlige for hele lånet, ikke halvparten hver. Sjekk hva låneavtalen sier. Går dere fra hverandre, forsvinner ikke ansvaret.
Kausjonist
En kausjonist er ikke låntaker, men lover å betale hvis du ikke gjør det. Finansavtaleloven kapittel 6 gir kausjonisten et eget vern:
- Långiveren skal gi kausjonisten tilpassede forklaringer og gjøre en grundig vurdering av kausjonistens kredittevne. Kausjonsavtalen kan bare inngås hvis det er sannsynlig at kausjonisten har tilstrekkelig kredittevne (§ 6-1).
- Før avtalen skal kausjonisten blant annet få opplyst det totale eller høyeste beløpet kausjonen skal sikre (§ 3-36).
- Misligholder du lånet, skal kausjonisten varsles senest tre måneder etter at misligholdet inntraff (§ 6-3).
- Som hovedregel kan kravet ikke rettes mot kausjonisten før det er tatt rettslige skritt mot deg (§ 6-10).
- Kausjonisten har angrerett på kausjonsavtalen (§ 3-41).
Både medlåntaker og kausjonist tar en reell økonomisk risiko for din skyld. Snakk åpent om hva som skjer hvis du ikke klarer å betale, før noen skriver under.
Før du signerer et usikret lån
Når du har fått et tilbud, er det noen ting du bør kontrollere før du skriver under:
- Det standardiserte kredittopplysningsskjemaet. Det skal gis før avtalen inngås og viser effektiv rente, gebyrer og et eksempel med alle forutsetningene. Sammenlign tallene med det du betaler i dag.
- Gebyrene. Långiveren kan ikke kreve gebyr ut over det som er skriftlig avtalt (finansavtaleloven § 5-10).
- Beløpet. Lån bare det som trengs for å innfri gjelden. Skal lånet falle inn under unntaket i § 14, kan det heller ikke være større.
- Telefontilbud. Har du fått et lånetilbud på telefon som du ikke ba om, blir det bare bindende hvis du godtar det skriftlig (§ 3-39). Ta deg tid til å sammenligne.
- Långiveren. Banker og finansieringsforetak må ha tillatelse fra Finanstilsynet. Du kan sjekke foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister.
Angreretten er 14 kalenderdager fra avtalen er inngått. Angrer du, må lånebeløpet og den nominelle renten betales tilbake innen 30 kalenderdager. Du kan også betale ned lånet helt eller delvis før tiden (§ 2-9), og det er nyttig hvis økonomien din bedrer seg underveis.
Hvorfor det kan være vanskelig å få refinansiering
De vanligste grunnene til avslag er at samlet gjeld er høy i forhold til inntekten, at betjeningsevnen ikke holder når renten stresses, at du har betalingsanmerkninger eller inkassosaker, eller at inntekten er vanskelig å dokumentere. Det hjelper sjelden å søke hos mange långivere på kort tid. Hver søknad gir en ny vurdering, og opplysningene om gjelden din er de samme.
Bygger avslaget på automatisert behandling, skal du varsles uten ugrunnet opphold, og långiveren skal opplyse om at avslaget bygger på databasesøk (finansavtaleloven § 5-3). Du kan også be kredittopplysningsforetaket om innsyn i hvilke opplysninger som er utlevert om deg; les mer i guiden om kredittsjekk.
Hvis du får nei
- Finn årsaken. Spør långiveren hva som avgjorde, og sjekk gjeldsopplysningene dine.
- Snakk med kreditorene. Be om en nedbetalingsplan eller betalingsutsettelse før kravene går til inkasso.
- Få gratis råd. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis. Ring 55 55 33 39 på hverdager kl. 9–15, eller avtal møte på NAV-kontoret. Les mer om gjeldsrådgivning.
- Vurder sikkerhet med åpne øyne. Eier du bolig, kan lån med pant gi lavere rente, men da står boligen som sikkerhet. Les guiden om lån med sikkerhet i bolig før du bestemmer deg.
Er gjelden større enn du kan betale over tid, kan gjeldsordning etter gjeldsordningsloven være aktuelt. NAV kan hjelpe deg å vurdere det.
